Einar Rasmussen. (Foto: Universitetet i Nordland) – Vi trodde betydningen av forskningsbaserte bedrifter var bedre dokumentert enn hva de faktisk er, sier Einar Rasmussen, seniorforsker ved Universitetet i Nordland.

Sammen med Tommy Clausen (seniorforsker ved Nordlandsforskning), Oxana Bulanova og Are Jensen (masterstudenter ved Universitetet i Nordland og forskningsassistenter ved Nordlandsforskning) har han skrevet studien ”The Impact of Science-Based Entrepreneurial Firms - a Literature Review and Policy Synthesis” (Universitetet i Nordland, 2012)

Forskningsbaserte bedrifter

I 1903 utviklet Sam Eyde og Kristian Birkeland en metode for å bruke elektrisk kraft til å binde nitrogen i lufta. Det la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro to år etter. Søkemotorselskapet FAST er et annet eksempel på at bedrifter springer ut av forskning.

Studien fra UiN handler om slike forskningsbaserte nyetableringer; bedrifter etablert med utgangspunkt i teknologi eller kunnskap utviklet i forskningsmiljøene på universiteter og institutter. Formålet med studien var å sammenfatte hva forskningen sier om effekt og nytte.
 

– Vi må følge bedriftene i mer enn ti år før vi kan si noe om effektene, sier Einar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Effekten dårlig dokumentert

I arbeidet har forskerne fra UiN og Nordlandsforskning gått gjennom til sammen 162 forskningsartikler fra 1995 og fram til i dag.

– Mange har studert hva som påvirker antallet nyetableringer fra forskningsmiljøer, men det finnes overraskende lite systematisk forskning på hvilke verdier disse bedriftene skaper.

Forskerne fant at de data som er brukt, er relativt snevre og metodene greier i liten grad å fange opp bredden av ulike effekter. 

– Spesielt er det få studier som har forsøkt å se på om forskningsbaserte bedrifter bidrar til å spre ny teknologi til andre bedrifter og samfunnet generelt, sier Rasmussen som selv har en doktorgrad i entreprenørskap.

Suksesshistorier i USA

Over halvparten av artikkelen i studien henter data fra USA og Storbritannia. 

– Det ser ikke ut til at situasjonen i Norge er spesielt annerledes enn i sammenlignbare land, sier Rasmussen.

– Det er blitt satt i verk en rekke tiltak for å stimulere forskningsbaserte nyetableringer, men likevel  kommer få av dem med på listene over gaseller i Dagens Næringsliv.

– Som de fleste andre land har vi ikke suksesshistoriene som Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Stanford University i California å vise til. Det bør legges til at suksesshistoriene i USA har utviklet seg over mange tiår, mens det i Norge er under ti år siden universitetene formelt fikk i oppgave å bidra til etablering av forskningsbaserte bedrifter.

Ting tar tid

Selv om effektene ikke er så godt dokumentert, er det for tidlig å konkludere med at de ikke finnes.

– Vi må følge bedriftene i mer enn ti år før vi kan si noe om effektene. Studien vår kan bidra til at videre forskning unngår noen av svakhetene som ligger i forskningen så langt. Det må tas hensyn til at nyetableringene kan gi ringvirkninger selv om bedriften opphører å eksistere, mange av de største suksessene blir kjøpt opp underveis. Sist, men ikke minst er det også viktig å studere andre ringvirkninger enn de rent økonomiske, sier Rasmussen.

Mer forskning etterlyses

Studien avsluttes med en oppfordring til ny forskning i Norge på dette feltet.

– Vi tror det er gode forutsetninger for å kunne følge utviklingen av forskningsbaserte nyetableringer i Norge. Sammenlignet med de fleste andre land har vi historiske data som gjør det mulig å kartlegge både hva som gjør at disse bedriftene lykkes og hvilken betydning de har for direkte verdiskaping og teknologispredning, sier Rasmussen.

– Gjort på riktig måte vil en slik studie gi mer utfyllende kunnskap om effekten av disse bedriftene enn tidligere forskning. Resultatene vil ha stor nytte for politikkutforming i Norge, samtidig som de vil vekke internasjonal interesse.

Forskningsrådets rolle

Studien er gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd gjennom programmet Kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken (FORFI).

Målet med programmet er å utvide og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for utforming av forskningspolitikk, forskningspolitiske strategier og virksomheten ved forskningsinstitusjonene.

– Jeg har tidligere gjort flere studier av forskningsbaserte nyetableringer og syntes FORFI-programmets utlysning av litteratursynteser var en fin mulighet til å gjøre en systematisk gjennomgang av litteraturen, sier Rasmussen.