Gå direkte til innhold

- Aldring en av de største utfordringene

På konferansen «Future visions in Neuroscience» brukte Ole Petter Ottersen en 102 år gammel nobelprisvinner som eksempel på det han mener er den viktigste utfordringen for Nevronor.

Foto: Elin Fugelsnes Det er et akutt behov for nye bioteknologbedrifter, ifølge Ole Petter Ottersen. Rektoren ved Universitetet i Oslo var en av foredragsholderne på konferansen som ble arrangert av NevroNor på Gardermoen 29. november. Ottersen har bakgrunn som forsker innen nevrovitenskap og er kjent for sitt engasjement for forskning.

- Nobelprisvinneren Rita Levi-Montalcini er min helt! Hun illustrerer samtidig en av de største utfordringene i vårt samfunn, nemlig den aldrende befolkningen. Dette er også en av de viktigste utfordringene som må møtes i forskningsfeltet life sciences og i NevroNor, sa Ottersen.

Et av målene med konferansen var at den skulle være et utgangspunkt for nye ideer som kan bidra til å løse noen av de største utfordringene i klinisk og eksperimentell nevrovitenskap.

Viktig å forstå aldring

Ottersen understreket betydningen av å få mer kunnskap om hvordan vi kan håndtere alderdommen på en god måte. For eksempel vil det bli viktig å sørge for at eldre kan bo hjemme lengre. For å lykkes med dette, må forskerne først forstå aldring bedre, påpekte han.

Han trakk fram The Swedish Brain Power Initative som et forbilde og mener Norge bør sette i gang en lignende satsing.

- Forskningsprosjektene i initiativet spenner vidt og involverer alt fra grunnforskere til pleiere. Jeg tror ikke NevroNor vil lykkes hvis programmet ikke tar til seg betydningen av å tenke bredt, sa Ottersen.

Mer næringsliv

Også forskere fra disipliner som matematikk, statistikk og fysikk må bringes inn i nevrologisk forskning, mener rektoren. Universitetet møter denne utfordringen ved å øke satsingen på life sciences (livsvitenskap).

Ottersen understreket også at det er et akutt behov for at forskning og industri møtes og at det opprettes nye bioteknologibedrifter.

- Ryktet til NevroNor vil avhenge av hvorvidt programmet klarer å bidra til å legge til rette for dette, sa Ottersen.

Økonomisk bedring i sikte

Foto: Elin Fugelsnes Det er en finansiell endring på gang i favør av hjerneforskning, ifølge Nils Erik Gilhus. Nils Erik Gilhus, programstyreleder i NevroNor, understreket betydningen av nevrologisk forskning i Norge med harde fakta: Kostnadene for sykdommer i hjernen og nervesystemet anslås til rundt 80 milliarder kroner årlig i Norge.

En stor begrensning for NevroNor har imidlertid vært de moderate statlige bevilgningene. Det har gjort at relativt få prosjekter, 51 så langt, har fått støtte i løpet av seks år. Men programstyrelederen mener det er en finansiell endring på gang i favør av hjerneforskning.

Ett av de positive tiltakene er den planlagte satsingen «Flere aktive og sunne år» som retter seg mot helse blant eldre. Dette er den største av fem prioriteringer i Forskningsrådets budsjettforslag for 2013 og omfatter blant annet medisinsk forskning.

Tanken er å bedre samordningen og øke finansieringen til den forskningen som allerede foregår omkring temaer som blir mye viktigere etter hvert som andelen eldre i befolkningen øker.

- På bakgrunn av dette initiativet håper vi å kunne utvide NevroNor, sa Gilhus.

Når hukommelsen svikter

Gilhus var imidlertid klar på at det til tross for begrensede midler er gjort viktige gjennombrudd i norsk nevrologisk forskning i det siste. På konferansen illustrerte flere av foredragsholderne at forskningen er på riktig vei og kan bidra til store endringer de neste årene.

Temaene spente vidt, fra hvordan nerveceller i ryggmargen sørger for at vi klarer å gå til biokjemiske markører for demens og hvordan matematisk nevrovitenskap benyttes til å studere nervecellenettverk og få hjernen til å styre robotarmer.

Clive Bramham, professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen forsker på molekylære mekanismer bak hukommelse. Han og kollegene bruker ulike metoder for å forstå hvordan synapsene virker og hva som skjer når de prøver å lagre informasjon.

Det viser seg at genet Arc har en sentral rolle i denne prosessen. Arc må for eksempel aktiveres for at minner skal feste seg.

Foto: Shutterstock Synapsenen er hjernens kommunikasjonssentral og sørger for at vi klarer å huske.

Nyere funn tyder at Arc-genet ikke bare er viktig for hukommelsen, men også for intellekt og kognisjon. For eksempel er det dyreforsøk og noen studier på mennesker som indikerer sammenheng mellom Arc og mental retardasjon, Schizofreni og Alzheimers sykdom.

- Spørsmålet er om genetisk variasjon i Arc kan forklare kognitiv nedgang, som er et fellestrekk for mange psykiatriske tilstander, sa Bramham.

Mors gener viktig

Foto: Elin Fugelsnes Jan Haavik (t.v.) og Clive Bramham ved Universitetet i Bergem drar nytte av hverandres kunnskaper. Jan Haavik fortalte om sin forskning på ADHD, som er en av de vanligste psykiske lidelsene blant barn og ungdommer. Selv om ADHD har en betydelig arvelig komponent, er det en kompleks lidelse, og det er vanskelig å påvise sykdomsmekanismer eller såkalte sårbarhetsgener, det vil si genvarianter som øker risikoen for ADHD.

Ved Universitetet i Bergen er det nylig etablert et tverrfaglig forskningssenter der studier av årsaksforhold ved ADHD og andre nevropsykiatriske lidelser står sentralt.

Forskerne har nylig vist at arvelig betinget nedsatt serotoninproduksjon hos mødre er forbundet med økt risiko for ADHD hos barn. Haavik trakk fram en rekke lignende ytre faktorer, som kosthold, toksiner og stress, som kan påvirke hjerneutviklingen på fosterstadiet, og der genetiske forhold hos moren avgjør i hvilken grad dette gir skadelige effekter.

- Det er spesielt viktig å påvise risikofaktorer knyttet til tidlig hjerneutvikling. Det gir muligheter for effektiv forebygging av hjerneskade, for eksempel ved å optimalisere kostholdsfaktorer hos spesielt utsatte mødre, påpekte Haavik.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
 05.12.2011
Sist oppdatert:
05.12.2011