(Illustrasjon: Statoil) For selv om Norge har lang erfaring med olje- og gassvirksomhet til havs, er det ikke bare å ta et understell fra en oljerigg, kapsle inn en vanlig vindturbin ekstra godt og tro at man har en god havturbin. De som har forsøkt dette, har gjort seg en dyrekjøpt erfaring.

Forskningen i Norge handler om hvordan vi kan tilpasse kunnskap opparbeidet gjennom fire tiår med olje- og gassutvinning i tøffe maritime omgivelser til kostnadseffektiv serieproduksjon av titusenvis av vindturbiner som skal fungere vedlikeholdsfritt langt ute på det åpne havet.

Forskningsrådet støtter prosjekter som i all hovedsak er rettet mot installasjon, drift og vedlikehold, samt nettilkopling og understell, med et par unntak. De store industrikonsernene tar selv ansvaret for forskning og utviklingen av kjerneteknologien som befinner seg inne i turbinhuset.

Les mer om noen av prosjektene som er i sluttfasen

• Flytende vindkraft klar for store havdyp
• Verktøy for å få mer ut av vindressursene til havs
• Rimeligere vindkraft med ny girløsning

Tekniske utfordringer

Seniorforsker John Olav Tande hos SINTEF Energi i Trondheim og leder for vindforskningssenteret FME Nowitech, peker på en rekke teknologiske utfordringer som må løses før vindkraft fra havet kan konkurrere med annen ny kraftproduksjon på pris.

Nowitech-leder John Olav Tande ser for seg fjernstyrt vindparker til havs. (Foto: Stein Morch) – For det første må anleggene være tilnærmet vedlikeholdsfrie. Bare det i seg selv er svært vanskelig, med tanke på de enorme kreftene utstyret utsettes for, og det krevende, salte miljøet, sier han.

Vedlikehold er et viktig tema i de fleste av de tretten forskningsprosjektene RENERGI støtter. Vindparkene må drives gjennom det som kalles «remote presence», eller fjernstyrt nærvær. Oljebransjen har allerede kommet langt i å utvikle fjernstyrte plattformer og nærmest vedlikeholdsfrie enheter på havbunnen.

– En vindturbin kan ikke lages helt vedlikeholdsfri, det blir alt for dyrt. Men vi må finne metoder for å unngå at bagatellmessige feil fører til at vindturbinen, eller i verste fall hele vindparken, må stanse. Det blir fort dyrt å sende en mann med helikopter flere mil ut på havet for å bytte en liten komponent. Været kan dessuten gjøre at man må vente i flere dager, sier Tande.

Installasjon er et annet viktig innsatsområdet for den norske forskningen. Været setter begrensninger på når man kan taue utstyret ut i felten og montere eller fortøye vindturbinene på havbunnen. Derfor trenger man også å utvikle utstyr og metoder som gjør tidsvinduene så store som mulig.

Miljø

Miljø er et annet tema man ikke kommer unna. Hvordan kan utbyggerne av vindparker unngå de viktigste trekkrutene for fugl. Dette er et tema, også på kontinentet, der naturvernere protesterer mot at de store landbaserte vindparkene tar livet av for mye fugl og flaggermus.

– Man bør også unngå de viktige forekomstene av koraller og annet verdifullt liv på havbunnen. Men her er det viktig også å ta med i betraktingen at spesielt bunnfaste konstruksjoner fungerer som kunstige rev for det marine livet. Her ser man ofte en kraftig oppblomstring av arter på områder der det i utgangspunktet var goldt og øde. På den måten kan faktisk vindparker fungere som beskyttede reservater, siden det blir vanskelig å drive for eksempel trålfiske. Her trengs det mye forskning for å finne sammenhengene, sier Tande.