Gå direkte til innhold

Nordområdesatsingen:

Kunnskapsdimensjonen vinner

Regjeringens valg av kunnskap som selve navet i nordområdesatsingen, handler mest om å velge den tryggeste veien. Selve drivkraften i satsingen har imidlertid hele tiden vært utsiktene til petroleumsutvinning, mener Geir Hønneland, forskningsdirektør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Det betyr ikke at satsingen på kunnskap ikke har vært vellykket.

- Av de ulike dimensjonene ved Norges såkalte nordområdesatsing, ser det ut til at satsingen på kunnskap for kunnskapens skyld, knyttet til klima, miljø og bærekraftig utvikling, foreløpig er vinneren. Mye tyder på at denne dimensjonen utgjør det beste kompromisset i nordområdesatsingen, både politisk og forskningsmessig. Det uttaler forskningsdirektør ved FNI, Geir Hønneland, i et intervju i forbindelse med Forskningsrådets nordområdekonferanse 2010.
 

Geir Hønneland har i mange år forsket på norsk og russisk fiskeriforvaltning og har i de senere år også hatt blikket rettet mot nordområdepolitikken. Tidligere i år gav han ut boka ”Nordområdene – hva nå?” sammen med Lars Rowe. Foto: Anita Thorolvsen Munch Geir Hønneland har i mange år forsket på norsk og russisk fiskeriforvaltning og har i de senere år også hatt blikket rettet mot nordområdepolitikken. Tidligere i år gav han ut boka ”Nordområdene – hva nå?” sammen med Lars Rowe. (Foto: Anita Thorolvsen Munch)


- Forskning er trygt og ufarlig å satse på, og således en enkel vei for regjeringen. Men etter min mening er det slett ikke dumt, sa Hønneland.

– Tenk bare på alle møteplassene som skapes. Dette reduserer faren for misforståelser også i andre sammenhenger. Forskning har helt klart en konfliktdempende funksjon.

Mange lag

Ifølge Hønneland består Norges nordområdepolitikk av mange lag, som det er viktig å ha i hodet dersom man skal kunne si noen om hvorvidt satsingen har vært vellykket.

Nordområdene fra norsk perspektiv. Begrepet omfatter som regel også Nordpolen, som ikke er med på denne kartillustrasjonen. Illustrasjon: Utenriksdepartementet Nordområdene fra norsk perspektiv. Begrepet omfatter som regel også Nordpolen, som ikke er med på denne kartillustrasjonen. (Illustrasjon: Utenriksdepartementet) - Tradisjonelt betydde nordområdepolitikk utenrikspolitikk i Norges nordlige nærområder, og fram til slutten av 1980-tallet og den kalde krigens slutt handlet dette mest om sikkerhetspolitikk og fiskeriforvaltning, forteller Hønneland.

- På 1990-tallet derimot, snakket man om barentssamarbeid og russlandspolitikk og var opptatt av atomsikkerhet og helse i regionen. Man kalte det på den tiden nærområdepolitikk, og interessen for den i offentligheten var begrenset.

Men så skjer det noe fra rundt 2004-2005.

- Det kommer en rekke utredninger og stortingsmeldinger i denne perioden, som for eksempel Orheim-utvalgets rapport "Mot nord!" (NOU 2003) og stortingsmeldingen "Muligheter og utfordringer i nord" fra 2005, og det blir tydelig at en ny nordområdepolitikk er i emning – en politikk som også har innenrikspolitiske og sirkumpolare dimensjoner.

Dreining etter Støre

- Nordområdepolitikken har avleiringer fra alle disse periodene, konstaterer forskeren.

- Etter at Jonas Gahr Støre tok over som utenriksminister fikk vi en dreining mot det innenrikspolitiske, og kunnskap ble et fyndord. Det ble skapt en forventning om at det skulle satses i nord, samtidig som det var knyttet sterk optimisme til oljeutvinningen i regionen. Selve drivkraften lå i det siste, men ved å satse på landsdelen og på kunnskap, kunne man slå flere fluer i en smekk: kunnskapsutvikling, vekst i landsdelen samt bakking og støtte til oljeutvinningen.

Posisjonen avgjør

Knyttet til de mange lagene i Nordområdepolitikk finner man ulike grupperinger som alle på sitt vis føler eierskap til satsingen, forklarte Hønneland. Karikert kan gruppene deles inn slik, ifølge forskeren:

• de kalde krigerne, som fremdeles er mest opptatt av sikkerhetspolitikk og forsvar i nord
• petrooptimistene, som har tro på at store verdier kan hentes opp av grunnen i regionen
• fjällrevenmiljøet, som har fokus på klima og natur, og utgjør forskningsmiljøene rundt Norsk Polarinstitutt
• barentspraktikerne, som ivrer for konkret samarbeid i barentsregionen, mener satsingen må dreie seg om mer enn å telle isbjørner
• ordføreropprøret – ordførerne i nord som etterlyser konkrete tiltak til nytte for landsdelen, som for eksempel veibygging

- Hvorvidt man anser nordområdesatsingen som vellykket, handler om hvor man befinner seg i dette landskapet, fremholder han.

Delelinje-avtalen tegn på vellykket satsing?

For grupperingene som er mest opptatte av den utenrikspolitiske dimensjonen ved satsingen (de kalde krigerne, petroomptimistene og barentspraktikerne), handler satsingen om geopolitikk, havrett og naturressurser, og da særlig petroleum.

Forskningen knyttet til denne delen av satsingen er samfunnsvitenskapelig (statsvitenskap og jus), og teknologisk.

Forskningsdirektør Geir Hønneland, t.h., sier norsk politikk i nordområdene tradisjonelt har vært utenrikspolitikk. På 90-tallet endret det seg til nærområdepolitikk, men fra midten av 2000-tallet er innenrikspolitikk og den sirkumpolære dimensjonen blitt del av nordområdepolitikken. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein, t.v. her under Nordområdekonferansen i Tromsø. Foto: Brita Skuland Forskningsdirektør Geir Hønneland, t.h., sier norsk politikk i nordområdene tradisjonelt har vært utenrikspolitikk. På 90-tallet endret det seg til nærområdepolitikk, men fra midten av 2000-tallet er innenrikspolitikk og den sirkumpolære dimensjonen blitt del av nordområdepolitikken. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein, t.v. her under Nordområdekonferansen i Tromsø. (Foto: Brita Skuland) - Avtalen med Russland om delelinjen i Barentshavet tyder på at satsingen har vært vellykket langs denne dimensjonen, men jeg nøler likevel med å gi nordområdesatsingen hele æren for at avtalen kom i stand, understreker forskeren.

- At Norge og Russland nå kom til enighet etter så mange år med forhandlinger, er mer et uttrykk for en generell tilstand. Selve modusen for samarbeid mellom de to statene er å arbeide seg fram til et kompromiss gjennom lange forhandlinger.
- Fiskeriforskningssamarbeidet med Russland har foregått siden 50-tallet, og man har sakte men sikker blitt kjent med hverandre og kommet til enighet.

- Like før delelinjeavtalen ble Norge og Russland også enige i to andre gamle stridsspørsmål, nemlig felles maskeviddestørrelse for hele Barentshavet og fast fordelingsnøkkel for blåkveitekvoten. Også i disse spørsmålene hadde det blitt forhandlet i årevis, påpeker Hønneland. - Uansett – med delelinjeavtalen i boks – må den utenrikspolitiske dimensjonen ved nordområdesatsingen kunne sies å være vellykket, konkluderer han.

Innenriks

Om det samme gjelder den innenrikspolitiske dimensjonen, vil ikke Hønneland gi noen konklusjon på.

- Dette handler om infrastruktur, næringsutvikling og generell samfunnsutvikling i nord. Forskningsfokuset er på økonomi, samfunnsplanlegging, sosiologi og antropologi samt teknologi i praksis.

- Fra mitt ståsted er det vanskelig å si noe om hvor langt man har kommet når deg gjelder satsingen på nordområdene som landsdel. Noen er fornøyde, men det vil alltid være noen som ikke synes det er blitt gjort nok.

Klarest resultater

For kunnskapsdimensjonen er det letter å konkludere, mener forskeren.
 
"Fjällrävenfolket", som Hønneland kaller dem, har all grunn til å være fornøyde, særlig etter Polaråret. Her: en virkelig fjellrev. Foto: Thomas Meijer, Kungl. Vetenskapsakademien "Fjällrävenfolket", som Hønneland kaller dem, har all grunn til å være fornøyde, særlig etter Polaråret. Her: en virkelig fjellrev. (Foto: Thomas Meijer, Kungl. Vetenskapsakademien ) - Dette er den dimensjonen ved nordområdesatsingen der det går klarest fram at det har skjedd mye. Store mengder naturvitenskapelig forskning er utført, ikke minst gjennom Det internasjonale polaråret. Så fjällrevenfolket, som er opptatt av miljøstatus og klimaendringer i Arktis og bærekraftisk ressursforvaltning i nordområdene, har all grunn til å være fornøyde, mener Hønneland.

- Grupperingene med fokus rettet mot den geopolitiske dimensjonen eller mot den innenrikspolitiske dimensjonen på sin side, vil nok heller ønske seg en større vektlegging av den samfunnsvitenskapelig forskningen og teknologiutvikling i praksis, sier Hønneland.

Geir Hønneland har i mange år forsket på norsk og russisk fiskeriforvaltning og har i de senere år også hatt blikket rettet mot nordområdepolitikken. Tidligere i år gav han ut boka ”Nordområdene – hva nå?” sammen med Lars Rowe.

Under Forskningsrådets Nordområdekonferanse 2010, som i år ble arrangert i Tromsø 10.-11. november, holdt Hønneland et innlegg med tittelen ”Nordområdesatsingen som politikk og forskningspolitikk”.

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 24.11.2010
Sist oppdatert:
26.11.2010