Gå direkte til innhold
 

Evaluering av grunnleggende forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi

En evaluering av norsk forskning innenfor IKT ble gjennomført i 2011. Kvaliteten på forskningen er generelt god, og innenfor flere felt er norske miljøer internasjonalt ledende. Arbeidet med en plan for oppfølging er i gang.

En internasjonal ekspertkomité ledet av professor Jan Hesthaven ved Brown University, USA utførte evalueringen på oppdrag av Forskningsrådet. IKT-fagene ble sist evaluert i 2001/2002. Formålet med fagevalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av forskningen innenfor IKT-fagene i et internasjonalt perspektiv og å få internasjonal tilbakemelding på hvordan norsk forskning skal møte utfordringene framover, spesielt i forhold til nye tverrfaglige forskningsfelt og samfunnets utfordringer.

Evalueringen omfatter IKT-instituttene ved universitetene i Agder, Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø, samt høgskolene i Gjøvik, Vestfold og Østfold. I tillegg omfatter den Universitetsstudiene på Kjeller, SIMULA Research og enkelte forskergrupper ved FFI og SINTEF IKT. Rapporten og en bibliometrisk analyse kan lastes ned til høyre.

Investerer for lite i IKT-forskning

Komiteen anser at Norge underinvesterer i IKT i forhold til viktigheten av området og i forhold til mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med i Vest-Europa og Nord-Amerika. Dette gjør det vanskeligere for Norge å få fullt utbytte av mulighetene som skapes av IKT-relaterte samfunnsendringer.

Mangler nasjonal strategi

Komiteen savner en nasjonal strategi for IKT-forskning. Forskningsområder er ofte fragmenterte og dårlig tilpasset behovene i norsk næringsliv. Manglende koordinering gjør at utbyttet av innsatsen blir lavere enn man kan forvente. Komiteen anbefaler en strategisk tilnærming med fokus på kvalitet framfor å dekke for mange områder.

For lite fokus på sentrale områder

Komiteen mener det er for lite forskningsfokus på sentrale områder som data- og informasjonssikkerhet. Den nevner i tillegg strategiske områder som IKT i biovitenskapene, industrielle roboter i farlige omgivelser (som for eksempel offshore) og IKT i energi og kraftproduksjon, hvor det kan være naturlig for Norge å satse.

Stort potensiale

Komiteen mener at Norge har sterke miljøer på mange områder ut over det man kunne forvente gitt de relativt små investeringer som gjort. Det pekes også på at det norske forskningssystemet er styrket de siste årene og at det i prinsippet ikke er noen grunn til at Norge ikke skal kunne nå topprangering hensyn til alle mål som er relatert til antall innbygger, dersom det satses mer.

Nasjonal koordinering av IKT-utdanning

Komiteen etterlyser en bedre koordinering av IKT-utdanningen. Den foreslår bedre tilpassing av studieprogram mellom institusjonene og utvikling av et nasjonalt studieprogram for informatikk som ivaretar dette. Komiteen foreslår også etablering av nasjonale forskerskoler for å styrke koordinering av doktorgradsutdanningen innenfor IKT. Produksjonen av doktorgradskandidater innenfor IKT bør også økes.

Styrke insentiver for kommersialisering av IKT-forskningsresultater

Komiteen peker på at det er potensiale for økt kommersialisering av resultater fra IKT-forskningen i Norge. Det anbefales at det utvikles planer og gis sterkere insentiver for å fremme kommersialisering. For å unngå konflikter med annen forskning og undervisning bør vitenskapelig ansattes engasjement gi belønning i form av meritering på linje med annen akademisk virksomhet.

Oppfølging

Forskningsrådet inviterte institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. I desember 2012 ble det nedsatt et utvalg som skulle som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til oppfølgingsplan.

Oppfølgingsutvalget besto av:

• Professor Petter Bjørstad, Institutt for informatikk, UiB (leder)
• Professor Kristin Braa, Institutt for informatikk, UiO
• Professor Monica Divitini, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU
• Professor Bjarne Helvik, Institutt for telematikk, NTNU
• Professor Andreas Prinz, Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, UiA
• Professor Barbara Wasson, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Et utkast til oppfølgingsplan ble levert Forskningsrådet i mai 2013.
Utvalget foreslår 14 tiltak. De fire forslagene som har høyest prioritet, er:
1. Øyeblikkelig finansiering av 15 Ph.D. stipendiater for perioden 2014 - 2016.
2. Å sikre at et nytt forskningsprogram i IKT følger opp de internasjonale anbefalingene og at et slikt program prioriterer grunnforskning innenfor IKT.
3. At det etableres et forskningsprogram innenfor datasikkerhet.
4. At man tar i bruk SFI ordningen for å adressere viktige IKT utfordringer i offentlig sektor.

Planen ble behandlet i Divisjonsstyret for vitenskap den 23. oktober 2013. På samme møte ble det besluttet å følge opp IKT-evalueringen med inntil 30 millioner kroner som også omfatter bidrag til en forskerskole i bioinformatikk som ledd i å følge opp grenseflater mellom evalueringene i matematikk, IKT og biologi, medisin og helsefag.

Publisert:
 10.02.2011
Sist oppdatert:
23.01.2014