Gå direkte til innhold

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2010

Hele veikartet er lagt inn på denne siden, for enkelt å kunne leses samlet. Utskriftsversjon av denne siden finner du i pdf-format i høyre marg. Her finner du også vedleggene til veikartet.

Forord

1 Om veikartet

1.1 Veikartets kontekst

1.2 Veikartets funksjon

1.3 Utvalget av prosjekter til veikartet
1.3.1. Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1.3.2 Beslutning på departementsnivå
1.3.3. Prosjekter på ESFRIs veikart

1.4 Oppdatering av veikartet

2. Forskningsinfrastrukturer inkludert i veikartet

2.1 Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling  
  Tabell 1: Storskala infrastruktur
  Tabell 2: eInfrastruktur  
  Tabell 3: Vitenskapelige databaser og samlinger

2.2 Prosjekter fra ESFRIs veikart
  Tabell 4: Storskala forskningsinfrastrukturer
  Tabell 5: Vitenskapelige databaser og samlinger

2.3 Nasjonalt prioriterte forskningsfelt

Forord

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur føyer seg inn i rekken av tilsvarende nasjonale veikart som er utarbeidet, eller er under utarbeidelse, i flere andre europeiske land. Veikartet er en direkte respons på Forskningsmeldingen Klima for forskning og er nær knyttet til Forskningsrådets finansieringsordning Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, som hadde sin første utlysning av midler i 2009.
Veikartet skal synliggjøre stor og viktig forskningsinfrastruktur som er avgjørende for å nå forskningspolitiske mål, løse viktige samfunnsutfordringer og legge grunnlaget for ny viten. Veikartet skal også anvendes for langsiktig planlegging av investering i slik infrastruktur i årene som kommer.

I denne første utgaven av veikartet har Forskningsrådet valgt å fokusere på de storskalaprosjekter som etter utlysningen i 2009 ble vurdert som de aller beste, både ut fra en vitenskapelig evaluering foretatt av internasjonale eksperter og ut fra nasjonale forskningsstrategiske hensyn. Bare 17 prosjekter har passert de meget strenge kvalitetskravene som ble lagt til grunn. Kun ni av disse fikk innvilget sin søknad ved første tildeling. Forskningsrådet anser alle prosjektene på veikartet som grundig utredet og kvalitetssikret, og investeringsklare. Veikartet bør dermed kunne fungere som veileder for offentlige eller private finansiører av forskningsinfrastruktur.
Veikartet inkluderer også omtale av potensiell norsk deltakelse i seks prosjekter fra veikartet utarbeidet av det europeiske strategiforumet for forskningsinfrastruktur (ESFRI). Dette er prosjekter der Norge har inngått forpliktende avtaler eller gitt tydelige politiske signaler om ønsket deltakelse.

Forskningsrådet håper denne første utgaven av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur kan gi en nyttig oversikt over norsk forskningsinfrastruktur i utvikling, for Regjering, forskningsinstitusjoner og internasjonale samarbeidspartnere. Veikartet vil bli oppdatert etter hver større utlysning av midler til forskningsinfrastruktur; første gang medio 2011.

1. Om veikartet

1.1 Veikartets kontekst

Erkjennelsen av at store utstyrsfasiliteter, vitenskapelige databaser og samlinger og elektronisk infrastruktur er avgjørende for at forskningssektoren skal kunne levere den kunnskap samfunnet etterspør, er godt etablert. At behovet for investeringer i denne typen forskningsinfrastruktur er stort, er det heller ingen tvil om. Det nasjonale investeringsbehovet er anslått til 11 milliarder for perioden 2008-2017. Drift er da ikke medregnet.

Norge fikk sin nasjonale strategi for forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning i 2008. Strategien ble raskt fulgt opp ved at Regjeringen satte av midler i forskningsfondet øremerket nettopp forskningsinfrastruktur. Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur kunne lyse ut de første 500 millionene i 2009.

I Forskningsmeldingen Klima for forskning tildeles Forskningsrådet ansvaret for å utarbeide et norsk veikart for investeringer i forskningsinfrastruktur. Dette skal presentere hvilke nasjonale og internasjonale storskala-prosjekter Forskningsrådet anbefaler at Norge investerer i den nærmeste tiden, innenfor en realistisk budsjettramme. Forskningsmeldingen fastslår at det skal stilles strenge krav til hvilke forskningsinvesteringer som skal tas inn på veikartet, både når det gjelder kvalitet og samfunnsmessig betydning.

Veikartet som her presenteres, er en direkte respons på Forskningsmeldingen og er nær knyttet til finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Veikartet er samtidig en oppfølging av strategien Verktøy for forskning.

Dette norske veikartet føyer seg inn i rekken av tilsvarende nasjonale veikart som er utarbeidet, eller er under utarbeidelse, i en rekke andre europeiske land. De nasjonale veikartene vil sammen med det europeiske strategiforumet for forskningsinfrastruktur (ESFRI) sitt veikart tydeliggjøre behovet og interessene for felleseuropeiske prioriteringer når det gjelder store og viktige infrastrukturer av internasjonal karakter.

1.2 Veikartets funksjon


Veikartet skal:
• synliggjøre store og viktige forskningsinfrastrukturer som er avgjørende for å nå forskningspolitiske mål
• anvendes for langsiktig planlegging av investeringer i storskala forskningsinfrastruktur
• veilede offentlige eller private finansiører av forskningsinfrastruktur, ved å løfte frem prosjekter som er grundig utredet og kvalitetssikret, og anses investeringsklare, men helt eller delvis mangler finansiering
• være en del av Forskningsrådets beslutningsverktøy for hvordan kommende utlysninger av midler til forskningsinfrastruktur bør innrettes bl.a. for å sikre at optimal utnyttelse av investerte midler
• tydeliggjøre norsk deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer og vise balansen og relasjonen mellom slik deltakelse og nasjonale investeringer

1.3 Utvalget av prosjekter til veikartet

Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet.

1.3.1 Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Alle søknadene til den første utlysningen fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur som oppfyller de tre kriteriene beskrevet nedenfor er blitt inkludert i veikartet. Dette gjaldt 17 prosjekter.

Kriterium 1: Infrastrukturen er av nasjonal karakter
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur støtter kun prosjekter av nasjonal karakter. Med dette menes:

Infrastrukturen skal ha bred nasjonal interesse
Det skal være av stor interesse for Norge som nasjon å etablere infrastrukturen. Forskningsrådet tar hensyn til Forskningsmeldingens prioriteringer.

Infrastrukturen skal som hovedregel forefinnes ett eller få steder i landet
Forskningsrådet oppfordrer forskningsinstitusjoner med sammenfallende interesser til å etablere en hensiktsmessig arbeidsdeling og at de samarbeider om søknadene.

Infrastrukturen skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning
Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon.

Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer
Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen skal disse gis tilgang, og en plan for slik brukertilgang må beskrives i søknaden.

Kriterium 2: Prosjektet er en storskala forskningsinfrastruktur
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur behandler søknader innenfor kostnadsrammen 2-200 millioner. For store laboratorier og utstyrsenheter er det satt en retningsgivende beløpsgrense på 30 millioner kroner som skille mellom storskala og annen infrastruktur. Denne beløpsgrensen gjelder Forskningsrådets andel av total kostnadsramme for etablering av infrastrukturen. Bygningskostnader, drift og vedlikehold inkluderes ikke i dette beløpet.

For viktige nasjonale infrastrukturer som ikke er knyttet opp mot investeringer i store laboratorier og utstyrsenheter kan det legges til grunn en noe lavere beløpsgrense. Dette vil for eksempel gjelde elektronisk infrastruktur og databaser, som er av unik karakter eller har bred nasjonal anvendelse.

Kriterium 3: Søknaden har fått fremragende vurderinger, både faglig og strategisk
De prosjektene som inkluderes i veikartet har alle fått en fremragende vurdering i en grundig evaluering gjennomført av internasjonale fageksperter. I tillegg er de administrativt vurdert av Forskningsrådet til å ha stor strategisk betydning for norsk forskning.

1.3.2 Beslutning på departementsnivå

Beslutning om forskningsinfrastruktur som har en investeringsramme på over 200 millioner kroner fattes på departementsnivå etter anbefaling fra Forskningsrådet. Etter samråd med Kunnskapsdepartementet kan denne type infrastruktur bli inkludert i veikartet, forutsatt at prosjektet har oppnådd høy faglig og strategisk vurdering gjennom en søknadsbehandling. Ingen slike prosjekter er inkludert i denne første utgaven av veikartet.

1.3.3 Prosjekter på ESFRIs veikart

Prosjekter på ESFRIs veikart der Norge har inngått forpliktelser eller har gitt tydelige politiske signaler om ønsket deltakelse, er også synliggjort på det norske veikartet. Dette gjelder seks prosjekter der norske forskningsmiljøer deltar i forberedende fase. De har alle gjennomgått en grundig evaluering av ESFRI, og er vurdert til å ha stor strategisk betydning for norsk forskning. Ingen av prosjektene var kommet så langt i planleggingsprosessen at de norske miljøene var klare for å søke Forskningsrådet ved første utlysning innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur i 2009.

Når omfang, innretning og internasjonal arbeidsdeling for disse prosjektene er avklart, må norske miljøer som ønsker å delta, få sin søknad behandlet innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og gjennomgå faglig og strategisk evaluering på linje med nasjonale prosjekter.

Nasjonale forprosjekter eller prosjekter som er knyttet til forberedende faser på ESFRIs veikart, inkluderes ikke i det norske veikartet.

1.4 Oppdatering av veikartet

Forskningsmeldingen Klima for forskning forutsetter at veikartet oppdateres etter hver større utlysning av midler til forskningsinfrastruktur.

Det innebærer at veikartet vil komme i oppdatert utgave i 2011. Forskningsrådet arbeider for at denne også skal inkludere en oppdatering av strategien Verktøy for forskning.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene og en streng prioritering vil veikartet til enhver tid bare omfatte et begrenset antall prosjekter. En oppdatering etter nye utlysninger kan medføre at noen av prosjektene som står på veikartet vil kunne falle ut, for eksempel av hensyn til balansen mellom de nasjonalt prioriterte forskningsområdene, eller som følge av at de har stått lenge på veikartet uten å bli prioritert for finansiering.

For prosjekter inkludert i veikartet kan prosjektbeskrivelse, mindre justeringer av kostnadsramme og endringer i administrative forhold oppdateres i forbindelse med nye utlysninger fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Ved store endringer i det faglige innholdet eller kostnadsramme skal ny søknad sendes.

Prosjekter som er inkludert i veikartet, men ikke er tildelt midler, vil ikke bli fordelsbehandlet ved nye utlysninger. Disse må konkurrere om tildeling på lik linje med nye prosjektforslag. Dette skal sikre at det er de til enhver tid beste prosjektene som blir prioritert ved tildeling av midler, og at man skal kunne ta hensyn til nye behov og politiske prioriteringer som måtte oppstå i tiden mellom utlysninger.

2 Forskningsinfrastrukturer inkludert i veikartet

Veikartet omfatter 23 prosjekter.

17 av disse prosjektene var søknader til første utlysning (2009) innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, og er nøye utvalgt etter kriterier beskrevet i kapittel 1.3.1, blant de totalt 260 søknadene som kom inn. Ti av disse prosjektene har fått helt eller delvis innvilget sin søknad og har inngått kontrakt eller er i kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet.

Den økonomiske rammen var ikke tilstrekkelig til å finansiere de resterende sju prosjektsøknadene, selv om også disse har fått fremragende faglig og strategisk vurdering. Dette er altså prosjekter som kan betraktes som investeringsklare.

De øvrige seks prosjekter som presenteres er prosjekter fra ESFRIs veikart der Norge har inngått forpliktende avtaler, eller gitt tydelige politiske signaler om deltakelse.

2.1 Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling

Merk at prosjekttitlene er klikkbare og leder til kortfattede beskrivelser av det enkelte prosjekt.

Tabell 1:

Storskala utstyrs-fasiliteter          
Prosjekt Fag/tema Søker(e) Søknads-beløp Kontrakts-sum Status

NMNF Norwegian Micro- and Nanofabrication Facilities

material- og nano-teknologi NTNU, SINTEF, UiO, HVE 150 mill 71 mill Under etablering
NOWERI Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure  energi

CMR, SINTEF

77 mill 66 mill Under etablering 
Biobank Norway A national infrastructure for biobanks and biobank related activity in Norway * helse og bio-teknologi NTNU, UiT, UiO, UiB, FHI, Helse-foretakene 96 mill 80 mill Under etablering
NORTEM  The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy material- og nano-teknologi SINTEF, NTNU, UiO 98 mill   Investerings-klart
MARINTEK The marine technology laboratories. Required upgrading and developments hav SINTEF Marintek, NTNU 162 mill   Investerings-klart
GEOTESTING National Geo-Test Sites geofag NGI, NTNU, UNIS, SINTEF 48 mill   Investerings-klart 
NORBRAIN Norwegian brain initiative: a large-scale infrastructure for 21st century neuroscience helse NTNU, UiO 174 mill   Investerings-klart
NorMIT Norwegian centre for minimally invasive image guided therapy and medical technologies helse og bio-teknologi St. Olavs Hospital, NTNU, SINTEF, UiO, IVS Oslo Univ.sykehus  103 mill   Investerings-klart

*Prosjektet antas å delfinansiere norsk node i ESFRI-prosjektet BBMRI – Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure.

Tabell 2:

eInfrastruktur          
Prosjekt Fag/tema Søker(e) Søknads-beløp Kontrakts-sum Status
NorStore Norwegian data storage infrastructure tverrfaglig UNINETT Sigma AS 43 mill 37 mill innvilget 2010-2013
Notur II  The Norwegian metacenter for computational science tverrfaglig UNINETT Sigma AS 40 mill   Investerings-klart
SEQ An eInfrastructure supporting high-throughput sequencing in life sciences bioteknologi UiB, UiO, NTNU, UiT 45 mill   Investerings-klart

 

Tabell 3:

Vitenskapelige databaser og samlinger    

 

   
Prosjekt  Fag/tema   Søker(e) Søknads-beløp Kontrakts-sum Status
MENOTEC Medieval Norwegian text corpus humaniora UiO, UiB 7,3 mill 7 mill Under etablering
INESS Infrastructure for the exploration of syntax and semantics humaniora UiB, UNI Research AS 22 mill 19 mill Under etablering
NORMAP Norwegian satellite earth observation database for marine and polar research geofysikk NERSC, CERSAT, Kongsberg Satelite Services, Meteoro-logisk institutt 33 mill 25 mill Under etablering
ACDC Advanced Conflict Data Catalogue: defining an industry-standard for data on armed conflict samfunns-vitenskap PRIO, Swiss Fed. Inst. of Technology, ETH, Uppsala universitet 8,8 mill 8 mill Under etablering
The ACCESS life-course database samfunns-vitenskap NOVA, SSB 6,6 mill 6 mill Under etablering
NorBOL Norwegian Barcode of Life Network biologi UiO, Bergen Museum, UiTØ, Museum of Natural History and Archeology 27 mill   Investerings-klart

 

2.2 Prosjekter fra ESFRIs veikart

- der Norge har inngått forpliktelser eller gitt tydelige politiske signaler om ønsket deltakelse. Samtlige av disse er under planlegging.

Merk at prosjekttitlene er klikkbare og leder til kortfattede beskrivelser av det enkelte prosjekt.

Tabell 4:

ESFRI: Storskala utstyrsfasiliteter      
Prosjekt Fag/tema Norge tilbyr vertskap Deltakende norske institusjoner
SIOS The Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System klima og miljø

 

X

Forskningsrådet, NPI, UNIS, NSC, UiB, UiT, METNO, NERSC, IMR, NILU, NMA, ARR
ESRF Upgrade European Synchrotron Radiation Facility* materialforskning   NordSync (Norge, Sverige, Danmark, Finland)
ECCSEL European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure karbonhåndtering/ energi

 

X

NTNU, SINTEF

ESS European Spallation Source

fysikk
materialforskning
 
  IFE, NTNU, UiO, UiB

EISCAT-3D Next Generation European Incoherent Scatter Radar System *

fysikk
romforskning
  UiT, UNIS, UiO, UiB og FFI

 * Norge er medlem i ESRF og EISCAT


Tabell 5:

ESFRI: Vitenskapelige databaser og samlinger

     
Prosjekt
 
Fag/tema Norge tilbyr vertskap Deltakende norske institusjoner
CESSDA Council of European Social Science Data Archives samfunns-vitenskap


X

Norsk samfunsvitenskapelig datatjeneste (NSD)

2.3 Nasjonalt prioriterte forskningsfelt

Det er et mål at prosjektene på veikartet skal ha en viss balanse mellom de nasjonalt prioriterte forskningsområdene. Beløpene som prosjektene på veikartet søkte Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur om i 2009, er i figuren under summert opp og fordelt på

  • Forskningsmeldingens prioriterte temaer og teknologier
  • eInfrastruktur som kommer alle fagfelt til gode
  • Prosjekter med særlig relevans for den grunnleggende forskningen

Selv om de fleste infrastrukturene inkludert i veikartet har et bredt anvendelsesområde, er kun prosjektenes primære formål indikert i figuren. Figuren gir likevel en pekepinn om at finansierte og investeringsklare prosjekter finnes innenfor de fleste nasjonalt prioriterte forskningsområdene.

Diagram Søkt beløp blant prosjektene i veikartets tabell 1, 2 og 3 (ovenfor), fordelt på Forskningsmeldingens prioriterte temaer og teknologier, eInfrastruktur (av tverrfaglig karakter) og grunnforskning. Inngått kontraktssum, eller summen det forhandles om, er indikert med den mørke delen av søylen.

Publisert:
16.06.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016