Gå direkte til innhold

Havet og kysten fremmer forskning for fremtidens fiskeri

Sted:
Nor-Fishing, Trondheim Spektrum, hall H
Starter:
15.08.2012 10:00 CET
Avsluttes:
15.08.2012 12:30 CET
Kalender:
Legg til (ical)
Forskningsprogrammet Havet og kysten samlet fem forskere som fortalte om hvorfor deres resultater er viktig for næringen og forvaltningen. De belyste ulike perspektiver og så på hvordan menneskenes inngrepen i de marine økosystemene påvirker ressursene i havet. Økosystemforskning skal bidra til bedre ressursforvaltning.

Seminaret «Forskning for fiskeri – knowledge for the Future» presenterte forskningsresultater som berører:

  • Havet og kysten Effekter av klimaendringer, høsting og forurensning.
  • Økosystemforskning, ressursforvaltning og bærekraft.
  • Marked og bioøkonomi.
  • Nasjonalt og internasjonalt regelverk.
  • Fiskerier, teknologi og forvaltning.

Programmet for Forskning for fiskeri – Knowledge for the Future (PDF-116 KB)  
Presentasjonene finner du nederst på denne siden.

Et kort resymé av det vi fikk høre om

Torgeir Bakke, NIVA:
Torgeir Bakke har ledet arbeidet med å utarbeide rapporten «Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Resultater fra ti års forskning» for Havet og kysten.

Bakke så på om denne forskningen har sannsynliggjort at det er langtidsvirkninger eller ikke og hvilken kunnskap som fortsatt mangler for å få svar på det.

Nils Chr. Stenseth, CEES, Universitetet i Oslo:
Nils Chr. Stenseth la frem resultater fra et prosjekt som søker å kvantifisere det genomiske potensialet for fiskeriindusert seleksjon av torsk og få en dypere forståelse for hvor viktig fiskeriindusert evolusjon er. 

Ingrid Kvalvik, Nofima:
Ingrid Kvalvik ble forhindret fra å møte, men skulle sett på kampen mot illegalt fiske og drøfte fordeler og ulemper med markedstiltak som har til hensikt å hindre IUU (illegal, unreported and unregulated). Bakgrunnen er erfaringer som er gjort så langt med EUs nye reguleringer i form av havnestatskontroll og fangstsertifikat. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan konflikter mellom fiskeriforvaltningen, miljørelaterte og handelsrelaterte institusjoner håndteres både nasjonalt og internasjonalt.

Atle Guttormsen, Handelshøyskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap:
Atle Guttormsen deltar i et prosjekt der resultatene indikerer betydelig ineffektivitet i den norske hvitfiskflåten. Prosjektet har blant annet sett på hvor ulik effektiviteten er mellom og innenfor fartøysgruppene. Fiskerier i Norge høster av de samme bestandene, men med forskjellige fartøysgrupper og redskap. Ulike skipstyper og størrelser har forskjellig potensiale, og forvaltningsregimene blant fartøysgruppene kan forsterke variasjonene. Individuelle lederegenskaper, ulike teknologier og/eller forvaltningsregimer gir effektivitetsforskjeller.

Leif Kristoffer Sandal, Norges Handelshøyskole:
Leif Kristoffer Sandal presenterte en økosystembasert tilnærming til fiskeriene og drøftet bioøkonomisk forvaltning og mulige gevinster. Prosjektet utvikler en bioøkonimisk flerartsbasert modell for beslutningstagere. Modellen inkluderer lodde-, sild- og torskefisket i Barentshavet.

Cecilie Broms, Havforskningsinstituttet:
Cecilie Broms ga et helhetsbilde av flere prosjekter som dreier seg om planktonarter, og trakk frem raudåta som Norges kanskje viktigste marine art. Akvakulturnæringen har behov for nye marine ressurser. Raudåta er en uutnyttet ressurs som finnes i store mengder. Et eventuelt fiske krever kunnskap om hvor stor bestanden er. Dette gjøres ved å måle mengden raudåte og ved å få best mulig kunnskap om de økologiske konsekvensene av å høste dyreplankton. Forskning på raudåtas utbredelse, livssyklus, tilpasninger og påvirkninger av klimavariasjoner og -endringer gir økt innsikt blant annet i samspillet mellom raudåta og fiskebestandene.

Raudåta har stor økologisk betydning. Den er mat for sild, makrell og kolmule, og derfor avgjørende for at vi kan opprettholde våre store pelagiske fiskebestander. Raudåta er også livsviktig som mat for larver og yngel av blant annet torsk og sild. Dette gjør den til en viktig aktør. Energi overføres fra planteplankton og oppover i næringskjeden til fisk og hval.

Presentasjoner/Innlegg