Gå direkte til innhold

- IKT-geriljaen må inn i varmen

Tunge innovasjonsprosesser kan med fordel erstattes av mer åpne og grasrotbaserte løsninger, mener forskerne i MOSCITO-prosjektet. ”Geriljavirksomheten” til ansatte som vil innføre nye løsninger må anerkjennes.

Forskere fra NTNU samfunnsforskning AS ser i MOSCITO-prosjektet (Mobilizing Social Capital in global ICT based Organizations) på hvordan sosial kapital påvirkes av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og hvordan innovasjonsprosesser utvikler seg med basis i slike løsninger.

- Sosial kapital handler om verdien av å ha tilgang til andre mennesker blant annet i forbindelse med kunnskapsutveksling og samarbeid. Med bruk av moderne IKT får man endrede muligheter og aktiviteter, forklarer leder for prosjektet, professor Per Morten Schiefloe.

Foto: Shutterstock IKT-initiativ fra de ansatte bør håndteres sammen i en vedvarende prosess, mener forskerne.

- I dagens situasjon, med raske teknologiske endringer, burde flere bruke en mer åpen innovasjonstaktikk. Mye av den etablerte IKT-politikken i bedrifter går ut på søking etter tilbud, avtale med leverandører, omstendelige tester internt, for så å signere en kontrakt. Dette er ofte langvarige prosesser. Grasrotinitiativ som koster lite, kan vise seg å være gunstige alternativ.

Blant alternativene er programvare som de ansatte de har tatt med seg hjemmefra til arbeidsplassen.

- Ansatte som er spesielt IT-interesserte bruker kanskje flere løsninger hjemme som de ikke har tilgang til på arbeidsplassen, og overfører disse til arbeidet, forteller stipendiat Andreas Søyland som skriver sin doktorgradsavhandling i tilknytning til MOSCITO.

Misjonær- og geriljaaktivitet

Dette kan skape konflikter med ledelsen og IT-avdelingen, som kanskje ikke er like komfortable med nye IKT-løsninger.

- De som sitter og bestemmer, er ofte godt voksne folk som ikke nødvendigvis er like oppdatert. I tillegg har de ofte lest en del skremselshistorier i pressen, sier Søyland.

Resultatet kan bli en misjonær- og geriljaaktivitet fra ansatte som ivrer for bestemte løsninger.

- Misjonærbegrepet omfatter mennesker som har sett nye måter å jobbe på. De ser at verktøyene legger til rette for nye muligheter, og prøver å spre dette i bedriften, selv om dette ikke er godkjent ovenfra. Dette kan føre til en slags geriljavirksomhet; i nattens mulm og mørke legger de inn teknologi på en server uten at de lengre oppe i organisasjonen vet om det.

Anarki uten kontroll

Slike innovasjonsprosesser kan ofte være en utfordring for bedrifter, og man blir tvunget til å ta et valg. Ved å gi mer spillerom til de ansatte kan man miste kontrollen og oppleve en fragmentering av teknologibruk i bedriften.

- Vi har ikke noe ideal om at frislipp er den beste løsningen i alle situasjoner. En viss grad av kontroll er nødvendig for å unngå anarki, forklarer Søyland. - I en av bedriftene vi så på, ble det lagt til rette for at alle kunne gjøre som de ønsket. Selv om friheten ble satt pris på av de ansatte, skapte det ujevnheter og lokale teknologikulturer. Dette gikk ut over mulighetene for å samarbeide på tvers av organisatoriske grenser.

Finn misjonærene og løsningene

Foto: privat Andreas Søyland Løsningen ser ut til å være en mellomting. Teknologien utvikler seg så rast at det er vanskelig for store bedrifter å følge med og lage strategier som er oppdaterte.

- Geografisk distribusjon og størrelse har mye å si her. Med noen få ansatte på ett kontor er det lettere å oppnå enighet, mens det i en stor organisasjon er mye som skjer samtidig eller på flere steder til forskjellig tid, forklarer Søyland.

Han mener den beste måten å angripe det hele på kan være ved å identifisere misjonærene og håndtere grasrotinitiativ sammen i en vedvarende prosess.

Internasjonal studie

MOSCITO samarbeider med selskap som Telenor, Opera, Statoil samt en rekke internasjonale forskningsinstitutter. I tillegg til å se på innovasjonsprosessene innen IKT har prosjektet også sett på utviklingen av sosial kapital i bedrifter i et bredere perspektiv. Her har det vist seg at selv om mange bedrifter ser verdien av å bruke IKT for å øke sosial kapital, er det få bevisste tiltak som er satt i gang, ifølge sluttrapporten til prosjektet.

Datagrunnlaget for studien har prosjektet fått gjennom en rekke case studier, bestående av blant annet 84 intervjuer og over 1000 svar på spørreundersøkelser i selskap fra England, Nederland, Sør-Korea og Norge.
Det globale og multikulturelle perspektivet er viktig for å få konkrete resultater innen denne forskningen.

- Vi har skapt et internasjonalt nettverk som vi håper å kunne dra med videre. Spesielt Sør-Korea har det vært interessant å jobbe med. Det er et spennende marked som er veldig interessert i samarbeid med vesten, sier Schiefloe.
 

> > Les mer på MOSCITOs hjemmesider

VERDIKT-prosjekt 2007 – 2011:
MOSCITO - Mobilizing social capital in ICT-based global organizations

 

Skrevet av:
Geir Aas
Publisert:
 10.09.2010
Sist oppdatert:
12.09.2010