Gå direkte til innhold

Ja til brukermakt

Fordelene med brukerinvolvering var et av hovedtemaene under avslutningsseminaret til RECORD-prosjektet. Brukerne bør bli en aktiv del av innovasjonsprosessene i flere samfunnssektorer.

- Det fine med brukerne er at de er strenge når de ikke liker noe, snille når de liker noe, og gjerne vil være med på å gjøre et produkt best mulig, sa SINTEF-forsker Asbjørn Følstad under RECORD-prosjektets avslutningsseminar.

Foto: Shutterstock Hvorfor ikke la leserne skrive avisen selv? lurte en av innlederne. Seminararrangør Følstad, som i tre år har jobbet med RECORD-prosjektet, viste i sitt foredrag eksempler fra utviklingen av NRKs nettsted Urørt. Her var brukerne involvert i design-prosessen fra begynnelse til slutt. Følstad har mye positivt å si om brukerinvolvering.

- Designprosessen ligner på innova-sjonsprosessen, som igjen ligner på en rød trakt. Vi ønsket å fylle hele denne trakten med brukere, helt fra ideer til endelige versjoner. I dag står jo trakten egentlig på hodet. Brukerne er ikke med i idèprosessen, men først på slutten når det er for sent å forandre produktet.

- I vårt prosjekt ble brukerne involvert i designprosessen fra begynnelsen av. Gjennom en open source programvare, litt som YouTube, viste vi fram software som brukerne kunne kommentere og sette karakter på, sa Følstad.

Fungerende marked

Brukernes makt var en rød tråd på seminaret, og ble spesielt nevnt i forbindelse med den negative utviklingen for tradisjonelle medier.

 - Det heter ikke markedssvikt når folk ikke vil betale fordi de syns et avisprodukt ikke er godt nok, erklærte Heidi ”VamPus” Nordby Lunde. – Tvert imot; det viser at markedet fungerer! sa medieanalytikeren og bloggeren til rundt hundre deltagere på seminaret på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Nordby Lunde ønsker høyere grad av brukerinvolvering i journalistikken, og mener mediene seriøst må vurdere problemstillinger som: ”Er det kun journalister som skal sitte i et newsroom?”, og ”Kan ikke leserne selv skrive om fotballkampen?”

Nye forretningsmodeller

Nordby Lunde mener at brukerne selv ikke vet hva de ønsker når du stiller dem åpne spørsmål som ”Hva vil du ha?”, men at de fort engasjerer seg når de ser noe de liker.

- Vi er villige til å betale for god journalistikk, mente Nordby Lunde som blogger under navnet VamPus. - Se for eksempel på spot.us, som baserer seg på at leserne kan gi donasjoner til historier som de vil at journalistene på nettstedet skal produsere.

Spot.us og lignende nettsteder viser etter hennes mening at det finnes andre og realistiske forretningsmodeller for medier enn de annonsefinansierte modellene.

- Men mediene må innse at brukerne stoler mer på hverandre enn på annonser og reklame.

Krever engasjerte prosjekteiere

Foto: Gabriele Brennhaugen Nettprat om landbruk med politikerne engasjerte brukerne. Dette er egenskaper også næringslivets og politikernes beslutningstakere må ta med i planleggingen av nye produkter, pekte Ola Gaute Aas Askheim fra Opinion på i sin presentasjon.

- I prosjektet e-Tunet fikk Ola og Kari være med og påvirke norsk landbrukspolitikk gjennom en Living Lab hvor Landbruks- og matdepartementet var prosjekteiere. Her debatterte brukerne en rekke temaer innen mat og landbruk.

Blant de viktigste konklusjonene var, ifølge Askheim, at prosjekteierne må være aktive i debatten for at brukerne skal føle at de blir tatt på alvor. Ellers forsvinner interessen for prosjektet.
 

Skrevet av:
Geir Aas
Publisert:
 16.09.2010
Sist oppdatert:
19.09.2010