Kan vi bygge økonomien på FoU-innsats? Forskning, innovasjon og økonomisk vekst (VEKSTFORSK) er en miljø- og kompetansebyggende satsing innenfor samfunnsøkonomisk og innovasjonsteoretisk forskning. Ett prosjekt ved NIFU STEP og to ved Handelshøyskolen BI finansieres gjennom satsingen.

Prosjektene la fram sine foreløpige resultater da VEKSTFORSK holdt seminar den 22. september.

I Handelshøyskolen BIs prosjekt "R&D, Industry Dynamics and Public Policy" deltar Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo.  BI og Frisch-forskerne har utviklet et felles datasett og samarbeider med en forskergruppe ved Universitetet i Århus med lignende type data.

Skyldes eksportbedrifters høye produksjon at de har høyere kvalifisert arbeidskraft? Hva gjør at en person velger å bli entrepenør? Hvilke spillover-effekter har forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)?

Dette er blant spørsmålene forskerne forsøker å besvare ved å analysere og koble data om individer og bedrifter, fortalte prosjektleder Espen Moen ved Handelshøyskolen BI. Prosjektet har en rekke delprosjekter som omhandler entreprenørskap, eksportdynamikk, bedriftsdynamikk og arbeidsmarkedsteori.

Tannleger er blant yrkesgruppene med flest entreprenører Hvem er entreprenøren?

- Entreprenørskap står for 20-40 % av økonomisk vekst i vår del av verden, sa Knut Røed ved Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo i sitt innlegg.

Røed har sett nærmere på hvem entreprenørene i Norge er og hvilken rolle FoU spiller for entreprenørskap. Entreprenører i dette prosjektet omfatter selvstendig næringsdrivende og ansatte i bedrifter de selv eier direkte eller indirekte. Annet arbeid kan ikke utgjøre hovedinntekstkilden.

Hele 80 % av entreprenørene er menn, sa Røed. - Særlig gifte menn med barn ser ut til å tiltrekkes av entreprenørskap, mens effekten er helt motsatt for kvinner. 

Det er heller ikke dem med høyest utdanning som oftest blir entreprenører. Tvert imot synker raten med utdanningsnivå. Det er flest entreprenører blant veterinærer, tannleger, frisører, fysioterapeuter og kunst og håndverkere, fortalte Røed. 

Derimot skaper norske entreprenører som overlever i markedet verdier, og de tjener mer som entreprenører enn som arbeidstakere. De er gjerne også virksomme til de ut i 70-årene, langt over pensjonsalder.

Patentsystemer som flaskehals for innovasjon

- Såkalte blokkerende patenter kan bremse utvikling og kommersialisering av teknologi, sa Christian Riis ved Handelshøgskolen BI i sin presentasjon. - Patenter sikrer aktører rettigheter til teknologi og ofte må man kjøpe rettighetene eller vente til perioden som rettighetene er bundet opp er over før man kan utvikle teknologien videre.

- Et viktig spørsmål er hvordan vår patentpolitikk bør se ut for å fremme innovasjon og utvikling, sa Riis. -Vi har imidlertid ikke et optimalisert patentsystem som referanseramme og vi trenger derfor mer kunnskap på dette området, sa han

Prosjektet "Understanding Innovation in a Globalizing Economy: The Norwegian Case" høster kunnskap om innovasjonsprosesser og kunnskapsbaserte nettverk

Kunnskapsbaserte nettverk og innovasjon

Prosjektet "Understanding Innovation in a Globalizing Economy: The Norwegian Case" koordineres av NIFU STEP. Med seg har de Universitetet i Agder og Universitetet i Lund.

Prosjektet tar sikte på å analysere innovasjonsprosesser sett i lys av slike nettverk og se på hvordan det norske innovasjonssystemet gir utslag i norsk innovasjons- og utviklingspolitikk.

Lite visjonær og offensiv innovasjonspolitikk

Innovasjonsmeldingen (2008-2009)" Et nyskapende og bærekraftig Norge" er lagt under lupen i dette prosjektet.

Deres analyse avsluttes i november, men prosjektleder Olav Spilling i NIFU STEP røper allerede nå at meldingen framstår som lite visjonær og offensiv.

- Meldingen slår fast at norsk økonomi er solid med god omstillingsevne, men mangler kritiske refleksjoner når det gjelder hvilke avgjørende faktorer som har brakt vår økonomi i denne situasjonen, påpekte Spilling.

Nettverksbygging i Agder-regionen

Ingrid Helene Garmann Johnsen, stipendiat ved Universitetet i Agder, ser på hvilken rolle regionale, nasjonale og globale forhold spiller for kunnskapsoppbygging, læring og innovasjon i regionale innovasjonssystemer.

Min undersøkelse blant bedrifter i Agder-regionen tyder på at brukerorienterte bedrifter har sterke bånd til uformelle aktører på regionalt nivå og til kunder og leverandører på nasjonalt nivå, sa Garmann Johnsen.

- Prosessorienterte bedrifter har mindre forankring i regionen og sterkere bånd til nasjonale og internasjonale kunnskapsorganisasjoner. Prosessorienterte bedrifter har gjerne høyere utgifter til FoU og ansatte med høyere utdanning enn brukerorienterte bedrifter.

- Nettverksbredde har mye å si for hvor innovativ bedriften er, sa Sverre Herstad ved NIFU STEP. Bedrifter som både er bruker- og prosessorienterte vil kunne bruke utfyllende strategier og trekke inn ulike informasjons- og kunnskapskilder. - Vi ser også at FoU-intensitet påvirker sannsynligheten for å nå ut i markedet, sa Herstad.

Bygg på tidligere erfaring og løs problemer i fellesskap Tverrfaglighet og felles problemsløsning som suksesskriterier

Silja Korhonen-Sande ved Handelshøyskolen BI tar for seg innovasjonsdrevne norske selskaper som deltar i globale kunnskapsnettverk.

- Ny kunnskap og læring finner som oftest sted i tverrfaglige grupper gjennom felles problemløsning, fortalte Korhonen-Sande.

- De som klarer å nyttiggjøre seg kunnskap og erfaringer fra tidligere prosjekter gjør det best.

- Stor geografisk avstand mellom nettverksmedlemmene og manglende fokus i prosjektet, er imidlertid en utfordring for slike kunnskapsnettverk, sa Korhonen-Sande.