Den fullstendige programplanen finnes under "Sentrale dokumenter" i menyen til venstre.

Sammendrag av programplanen:

Historikk
I forbindelse med budsjettforslag 1997 fremmet Forskningsrådet forslag om ny satsing med arbeidstittelen "Utviklingsveier i Sør". Det overordnede målet for satsingen skulle være å bidra til kompetanseoppbygging og sikrere beslutningsgrunnlag for norsk utenriks- og bistandspolitikk.

Områdestyret for Miljø og utvikling (MU) oppnevnte i mai 1997 en programutviklingsgruppe for å konkretisere satsingen, med forskningsdirektør Gunnar M. Sørbø fra Chr. Michelsens Institutt som leder.

Programutviklingsgruppen ferdigstilte 4.02.98 sin innstilling til faglig profil og tematisk avgrensning av satsingen, med følgende forslag til navn "Globalisering og marginalisering: Flerfaglig forskning om utviklingsveier i Sør. Et forslag til satsing".

Forslaget fra programutviklingsgruppen ble sendt ut på en begrenset høring. Sammen med høringsuttalelsene ble det lagt fram for Områdestyret for miljø og utvikling 18.03.98. Område-styret oppnevnte en firepersonsgruppe som sammen med administra-sjonen har bearbeidet forslaget med utgangspunkt i styrets kommentarer og høringsuttalelsene. Den bearbeidede versjonen er forelagt programutviklingsgruppen.

Hovedpunkter i forslaget
Forslaget til forskningssatsing rettet mot utviklingsveier i Sør tar utgangspunkt i noen viktige trekk ved den internasjonale utvikling og fokuserer på forskning om globalisering og på globaliseringens konsekvenser innenfor noen sentrale felter.

Forslaget understreker behovet for tverrfaglig og kritisk forskning og setter opp som Mål: Å bidra til kompetansebygging og sikrere beslutningsgrunnlag for norsk utenriks- og bistandspolitikk ved å ivareta behovet for 
*  helhetlig forståelse av globaliserings- og marginaliserings-problematikk i første omgang knyttet til særskilte tema som brukere (særlig UD/NORAD), i samarbeid med Forskningsrådet, ønsker å prioritere; 
*  forskningsberedskap og fri, kritisk forskning for å stimulere til økt mangfold og kompetanse;
* faglig koordinerte nettverk rundt de sentrale temaene.

Overordnede perspektiver:
Programmet må identifisere og gripe fatt i sentrale prosesser. Det bør i særlig grad stimulere forskning som fokuserer på prosesser som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati.

Globalisering og marginalisering er valgt som programmets gjennomgående perspektiv. Det spiller hen på behovet for å øke vår forståelse av hvordan globale, regionale og lokale krefter og strømninger samhandler, påvirker hverandre og etablerer synergier og konflikter i en mangfoldig, heterogen verden i rask endring. Programmet vil i tillegg til å fokusere på og undersøke konsekvenser av de utviklingsveier som er valgt, også åpne for forskning på alternative veivalg.

Tematisk fokus:
Det legges opp til en helhetlig problemorientert tilnærming hvor sammenhengen mellom de ulike sektorområder og skjærings-punktene mellom ulike disipliner og temaer inngår som viktige føringer. Innsatsen vil i første omgang prioritere problemstillinger knyttet til de seks tematiske områdene:

1. Globalisering og marginalisering
2. Fattigdom
3. Økonomisk politikk og næringsutvikling
4. Politisk utvikling: Demokrati, menneskerettigheter og konflikt
5. Helse, utdanning og befolkning
6. Miljø og ressursforvaltning

Kjønnsperspektivet vil tillegges spesiell vekt og integreres i programmet som en tverrgående satsing som innarbeides i de tematiske områdene. Forskning som belyser barns oppvekstvilkår og rettigheter integreres også i programmet som en tverrgående satsing som innarbeides i de tematiske områdene. En annen tverrgående satsing er urbanisering. Programmet vektlegger dessuten bistandsforskning, både bilateralt og multilateralt.

Særskilte virkemidler: 
* Tiltak i Forskningsrådet - samordning, bevisst satsing på komparativ forskning og på samordning med internasjonale initiativ som Norge er involvert i gjennom multilaterale avtaler; 
* Etablering av nettverksknutepunkter - for utvikling og vedlikehold av nasjonal kompetanse på utvalgte områder og med ansvar for å samordne faglige nettverk i Norge og evt. internasjonalt; 
* Etablering av møteplasser for formidling og informasjonsutveksling; - Kompetansebygging og koordinering - her framheves utvidelse av NUFU-relatert stipendordning og u-landspartner-ordning, videreføring av satsing på utvikling av miljøkompetanse, samt satsing på postdoktor og student-stipend; 
* Mekanismer for kontakt med internasjonale forskningsmiljø og multilaterale organisasjoner; 
* Kontaktforum for integrering av kjønnsperspektiv, og støtte til oppfølging av nettverksknutepunkt/kompetansesenter for kjønnsrelatert utviklingsforskning.