Foto: Shutterstock Ogdens prosjekt tar for seg utvikling av sosial kompetanse og atferdsproblemer blant barn fra 6 måneders alder og fram til skolealder.

Prosjektet følger den sosiale utviklingen til over tusen barn fra fem norske kommuner. Det innebærer tette og omfattende kartlegginger av atferd og sosial kompetanse.

Omfattende intervjuer
Studien er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng, blant annet fordi den starter opp når barna er såpass små.

- Prosjektet vil gi ny kunnskap om blant annet fedrenes betydning for barns tidlige utvikling, og om betydningen av barnehage for barns sosiale fungering og utvikling, sier Ogden.

- Vårt opplegg har vært å beskrive barns utvikling i det vi kaller «jakten på den gode tilpasning», sier Terje Ogden. Familiene deltar i omfattende personlige intervjuer når barna er 6 mnd., 1,2,3,4 og 5 år. Det gjøres også videopptak av foreldre-barn samspill. Ved 4 års alder gjennomføres det en kort test av barnets motoriske og språklige utvikling og selvregulering.

I en kronikk i Morgenbladet ble blant annet dette prosjektet kritisert for å plassere helt alminnelige barn i «gråsoner», og omgjort til noe som må rettes på eller forebygges.

Kronikkforfatterne mener at prosjekter, som blant annet Ogdens, bidrar til en sterkt verdiladet forståelse av hva et normalt barn er. De mener det bør rettes et kritisk søkelys mot «jakten på det normale barnet».

Jakten på den gode tilpasning
- Vårt opplegg har vært å beskrive barns utvikling i det vi kaller «jakten på den gode tilpasning», forklarer Ogden.

- Hvis uttrykket «barns beste» skal gi noen mening, så må vi også vite mer om hvordan de utvikler seg som små. Fordi noen barn strever i overgangen til barnehage og skole, er det viktig å vite hvilke barn dette er og hvordan foreldre sammen med ansatte kan gi dem støtten og læringserfaringene de trenger. Det gjelder for eksempel barn med forsinket språkutvikling og utagerende barn.

Foto: Shutterstock
- Vi har ingen intensjoner om å sette merkelapper på barn, men vi vil vite mer om hvordan miljø og aktiviteter kan tilrettelegges slik at flest mulig finner seg til rette og mestrer utfordringene som barnehagen og skolen byr på. Slik er det ikke i dag, forklarer Ogden.

Han understreker at tidlig identifikasjon og tidlig hjelp til barn forutsetter at vi vet hvem som trenger noe mer, eller noe annet, enn det de får i dag.
- Da må vi også vite hvordan barn flest utvikler kompetanse og tilpasser seg livet, understreker Ogden.

Hvordan redusere marginalisering?
 Forsker Lars Wichstrøm er i gang med en studie om marginaliserte barn.
- Forskning på marginalisering av barn har ofte tatt utgangspunkt i foreldrenes posisjon, og satt likhetstegn mellom foreldres og barns marginalisering, opplyser Wichstrøm.

Han sier at det like gjerne kan være motsatt.
- Barn av marginaliserte foreldre kan være godt integrert på de områdene som er som er viktige for barn, nemlig blant venner, på skolen og i fritidsaktiviteter. På samme måte kan en rekke barn falle utenom på disse arenaene, selv om de har foreldre som er godt integrerte i samfunnet.

Forsker Lars Wichstrøm er i gang med en studie om marginaliserte barn. Hans forskningsprosjekt ser på marginalisering ut i fra barnets posisjon. Hensikten er å undersøke hvilke forhold som kan øke risikoen for marginalisering, og hva som kan redusere risikoen. Wichstrøm skal følge 1000 barn fra de er fire år til de er åtte år.

Barn i «gråsoner»
Wichstrøm sier han er enig med kronikkforfatterne i Morgenbladet i at det er uheldig at barn feilaktig blir plassert i en «gråsone». Han påpeker at det likevel finnes barn i en slik sone.

- Det kan for eksempel være barn som er sosialt isolerte, uten helt å mangle venner. Eller barn som har mye de er redde for, uten helt å ha utviklet en angstlidelse. Det finnes barn som feilaktig blir ansett for ikke å ha problemer, og barn blir i noen tilfeller feilaktig ansett for å ha problemer.

Wichstrøm sier han i likhet med de fleste forskere i verden ønsker at det fantes perfekte måleredskaper, men at mangelen på perfeksjon er ikke særegen for forskning på barn.

- Det er mulig forfatterne mener det er problematisk at barn som ikke har vansker, kan anses å ha det. I den daglige praksisen på helsestasjoner, i barnehage eller skole møter man barn som har betydelige problemer, som med fordel burde vært oppdaget tidligere.

- Det samme gjelder når det er mistanke om omsorgssvikt. Problemet er som oftest at ingen griper inn, ikke at man griper inn for tidlig, understreker Wichstrøm.

Lars Wichstrøm er professor ved Psykologisk Institutt, NTNU.

Terje Ogden er forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Atferdssenteret – Unirand og professor II ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Prosjektene er finansiert av Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).