(Foto: Shutterstock) Regjeringen ønsker økt forskningsinnsats om norske barnehagers betydning for barns oppvekst.

Som følge av dette har Forskningsrådet nylig bevilget 20 millioner kroner til et stort nytt forskningsprosjekt om kvalitet i barnehager.

- Vi trenger blant annet kunnskap om de minste barna i barnehager. Det er også behov for forskning om finansiering og om barnehagens funksjon i samfunnet, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun i fjor lanserte satsingen på barnehageforskning.

Setter i gang storsatsing
- Vi har tildelt 20 millioner kroner til et stort integrert barnehageprosjekt med fokus på kvalitet i barnehagene, sier Kirsti Klette, programstyreleder for Forskningsrådets program Utdanning 2020.

Dette er et nettverksprosjekt bestående av førskole/lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, NOVA, Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Stavanger. 

- Målet er å skaffe relevant kunnskap om barnehagenes kvalitet knyttet til organisering, innhold og praksis, sier Kirsti Klette. (Foto: Sidsel Flock Backmann) - Målet er å skaffe relevant kunnskap om barnehagenes kvalitet knyttet til organisering, innhold og praksis, sier Klette.

- Prosjektet skal gi mer kunnskap om profesjonenes rolle, organiseringsform og barns utvikling og læring i barnehagene. Det skal bidra til å utvikle et nasjonalt nettverk for forskning på kvalitet i barnehagene, opplyser Klette.
 
Hun sier at prosjektet også skal bidra til kapasitetsbygging i profesjonsfeltet. Det skal i tillegg bidra til å utvikle kvalitetsindikatorer som skal bidra til å sikre kvalitet i barnehagen.

Ungt felt
For 40 år siden gikk mindre enn fem prosent av norske 3-6 åringer i barnehage, mens i dag går 98 prosent av 4-6 åringene i barnehage. Denne tendensen gjenspeiles også i forskningen.

- Frem til 2000 var det helst enkeltforskere som var engasjert i barnehageforskningen. Det siste tiåret har feltet vært i kraftig vekst, og det preges av mer samarbeid, mer oversikt og nye temaer, sier Berit Bae som er professor i Barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo.

Foto: Shutterstock Hun legger til at barnehageforskning er et ungt felt i Norge, og at det først det siste tiåret har fått status som en del av den pedagogiske forskningen i Norge.

2006 var en viktig milepæl i barnehagepolitikken da Kunnskapsdepartementet overtok ansvaret for barnehagesektoren.

Tidligere var det som oftest Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet som finansierte forskningen på feltet.

Ny forståelse av barnehagene
- Vi har fått et kunnskapssamfunn der barnehagen har fått en sterkere strategisk betydning som forberedelse til skolegang. I de politiske føringene legges større vekt på læring. De aller fleste barn går i barnehage. Forståelsen av barnehagens funksjon er i forandring; hva den skal være og hvordan vi ser på barn, sier Bae.

(Foto: Shutterstock)
Forskningsrådet finansierer nå forskning om barnehager gjennom to handlingsrettede forskningsprogrammer: Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) og Utdanning 2020.

Tirsdag 12. juni arrangerer Forskningsprogrammet PRAKUT temakonferansen «Barnehagen i kunnskapssamfunnet». Her presenteres funn og resultater fra forskningen. På konferansen lanseres også en ny rapport fra barnehageforskningen som programmet har støttet.