Synkrotron- og nøytronstråling er sentrale kilder for å studere egenskaper til myke og kondenserte materialer på atomær skala. Norge har utenom JEEP II reaktoren ved IFE, ingen nasjonale anlegg av denne typen og derfor har fagmiljøene behov for internasjonalt samarbeid for å få tilgang til aktuelle anlegg.

Medlemskap i European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) og den sveitsisk-norsk strålelinjen (SNBL) ved ESRF gir norske forskere tilgang til på state-of-the-art instrumentering innen synkrotronstråling. European Spallation Source (ESS), som Norge deltar i, er derimot i en planleggingsfase og anlegget er forventet å stå ferdig til drift i ca. 2020. I perioden fram til ESS står ferdig vil aktiviteten rundt JEEP II være meget sentral i arbeidet med å bygge nasjonal kompetanse og sterke fagmiljøer utover det som allerede er etablert ved IFE.

Nøytron- og synkrotronfasiliteter kan sees på som generiske metodeplattformer som finner sin anvendelse innen et bredt spekter av fagområder. Det er derfor av nasjonal interesse at det etableres, opprettholdes og videreutvikles faglig kompetanse og metodeutvikling innen anvendelse av nøytron- og synkrotronstråling.
Dette kan bl.a. gjøres ved å stimulere fagmiljøene til å ivareta medlemskapene og de langsiktige investeringene i ESS og ESRF gjennom å benytte anleggene i sin egen forskning. Forskning finansiert via følgeforskningsprogrammet skal derfor fokuseres mot nettopp etablering og videreutvikling av nasjonal metodekompetanse innen disse områdene. De vitenskapelige problemstillingene vil derimot ofte ha klar tilhørighet inn mot et spesifikt tematisk forskningsområde, f.eks. nanoteknologi, avanserte materialer, fornybar energi eller biologi og life science. For forskningsprosjekt hvor hovedfokus ligger på anvendelse av synkrotron- og nøytronstråling mot et tematisk område, skal i hovedsak finansieringen hentes fra andre virkemidler i Forskningsrådet enn følgeforskningsprogrammet.

Behovene for følgeforskning rettet mot hhv røntgen/synkrotronforskning og nøytronforskning vil i den kommende programperioden være av noe ulik karakter. Brukermiljøet innen synkrotronforskning har pr 2010 større bredde enn fagmiljøet innen nøytronforskning, hvor behovet for økning i nasjonal kapasitet er stort. Metodeutvikling representerer imidlertid sentrale utfordringer for begge områdene.
Hovedmålsettingen i programmet vil være å stimulere fagmiljøene til å benytte de faglige mulighetene som medlemskap i ESRF og SNBL gir og styrke den nasjonale metodekompetansen innen synkrotronbasert forskning. Innen nøytronbasert forskning vil det prioriteres å bidra til både å økt nasjonal kapasitet og metodekompetanse.
men ikke selv være søker.