(Foto: Shutterstock)

Oppdagelsen ble gjort etter at forskerne først kartla alle torskens gener (genomet), og hovedmålet med dette arbeidet var å kartlegge hele arvematerialet til torsken ved hjelp av ny teknologi.

Immunsystemet slik vi kjenner det hos mennesket, har til nå blitt ansett for å være bevart blant alle høyerestående dyr og ha ett felles opphav. De ferskeste resultatene viser imidlertid at torsken mangler den delen av immunsystemet som normalt benyttes for å bekjempe infeksjoner fra bakterier og parasitter.

– Dette funnet er svært overraskende. Ut fra konvensjonell forståelse av immunologi skulle torsken ha vært død, men den er høyst levende og faktisk en meget suksessrik art, med stor utbredelse i nordlige farvann, sier professor Kjetill S. Jakobsen, som har ledet forskningsprosjektet.

Kjetill S. Jakobsen har ledet forskningsprosjektet. (Foto: Andreas B. Johansen) Alternativt forsvar
Kartleggingen av torskens genom har vært ledet og koordinert av Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med flere av de øvrige universitetene og forskningsinstitutter i Norge samt utenlandske institusjoner.

Ett av genene torsken mangler (MHC II), er ansvarlig for å oppdage fiendtlige mikroorganismer og å sette i gang immunresponsen som fører til bekjempelse av bakterier og parasitter. Torsken har imidlertid utviklet alternative måter å bekjempe bakterier og andre infeksjoner på. Den har løst tapet av MHC II med å ha et høyere antall av et annet gen (MHC I), og andre deler av immunsystemet er også endret.

– Torskens særegne immunsystem gjør at vi må se på menneskets immunsystem med nye øyne. Oppdagelsen vil også kunne gi økt forståelse av hvordan en kan bekjempe autoimmune sykdommer som leddgikt, astma og allergi, forteller Jakobsen.

Mangeårig satsing har gitt resultater
– Disse resultatene er et strålende eksempel på hvordan et forskningsmiljø evner å bruke en rekke av virkemidlene Forskningsrådet tilbyr på en utmerket måte, sier Anne Kjersti Fahlvik, direktør for Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet.

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning, FUGE, har gjennom finansiering i ti år bidratt til at miljøet er verdensledende. I tillegg har sekvenseringsmiljøet mottatt 20 millioner i infrastrukturmidler, og arbeidet har vært ledet og koordinert av Senter for Ecological and Evolutionary Synthesis – et av Forskningsrådets Sentre for fremragende forskning.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med flere av de øvrige universitetene og forskningsinstitutter i Norge samt utenlandske institusjoner.

Denne kysttorsken fra Risør er en av torskene som har bidratt til kartleggingen av torskens genom. (Foto: Martin Malstrøm) – At norske forskningsmiljøer hevder seg internasjonalt innenfor et høyteknologisk felt som gensekvensering, viser at vi har gjort riktige investeringer innenfor bioteknologisk forskningsfinansiering de siste årene, sier Fahlvik.

– Nå blir utfordringen å ta ut det betydelige potensialet som ligger i detaljert kunnskap om fiskens arvestoff. Dette bør foregå som en felles innsats mellom oppdrettsnæringen og relevante forskningsmiljøer.

Viktig for oppdrettsnæringen
Nå som hele torskegenomet er kartlagt, er det mulig å identifisere genetisk variasjon hos individer av torsk. Dermed kan forskerne forstå mer ikke bare av immunsystemet, men også egenskaper som kjønnsmodning, vekst, toleranse for temperatursvingninger og oksygenopptak.

Dette er informasjon som vil komme både oppdrettsnæringen og fiskeriindustrien til gode. Innen akvakultur er målet gjennom avl å få torsk som er tilpasset oppdrett, både som et godt produkt og fisk som er motstandsdyktige overfor sykdommer. I tillegg vil en nå ha mulighet til å utvikle vaksiner som er skreddersydd torsk. 

– Gjennomføringen av dette prosjektet bekrefter at norske forskere er blant verdens ledende innen genetisk forskning. Det er en milepæl i norsk biologisk forskning og vil komme til få en samfunnsmessig og økonomisk betydning, understreker Jakobsen.

Resultatene ble publisert i tidsskriftet Nature denne uken.