Programmene Psykisk helse og Rusmiddelforskning planlegger en felles utlysning av forskningsmidler for å stimulere til samarbeid mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer.

Utlysningen er resultatet av en målrettet satsing mot forskningsmiljøer i USA, deriblant miljøer knyttet til National Institutes of Health (NIH). Etter et møte i Washington mellom representanter for NIH og programstyrene og administrasjonen i Forskningsrådet, ble det fra begge sider uttrykt ønske om økt forskningssamarbeid.

Pilotutlysning

Resultatet har blitt en pilotutlysning for økt internasjonalt samarbeid. Det legges opp til at programmene Rusmiddel og Psykisk helse etter søknadsbehandling kan gi garanti om støtte til den norske delen av samarbeidsprosjekter som lykkes i å få midler fra NIH til den amerikanske delen.

Det arbeides nå med å konkretisere utlysningen. Den vil sannsynligvis bli offentliggjort før sommeren 2012 med søknadsfrist 28. november 2012. Les mer om tiltaket her.

Stor tyngde og bredde
Ole A. Andreassen, professor ved Universitetet i Oslo og leder i programstyret for Psykisk helse, kjenner forskningsmiljøene i USA godt og har spilt en viktig rolle i å få til samarbeidsavtalen. Han mener det er viktig at norske forskere utnytter muligheten til å få i gang samarbeidprosjekter.

- Internasjonalisering er spesielt viktig for et lite land som Norge. Amerikansk forskning har stor tyngde og bredde, og flere av verdens fremste forskningsinstitusjoner, deriblant NIH, ligger i USA, påpeker Andreassen.

Men Norge har også forskningsmessige fortrinn som er attraktive for amerikanske forskere. Vi har gode helseregistre og biobanker, et offentlig helsevesen med representative pasientgrupper og en stabil, identifiserbar befolkning som gjør det mulig med langsiktige studier.
 

Programstyrene og administrasjonen i Forskningsrådet på besøk hos NIH i Washington. Fra venstre: Ole A. Andreassen, Gunnar Morken, Siv Kvernmo, Berit Johne, Torbjørg Øyslebø og Jørgen Bramness. (Foto: Forskningsrådet) Kan bli aktuelt for flere
Berit Johne, har vært vitenskapsråd ved den norske ambassaden i Washington og er nå USA-koordinator i Forskningsrådet. Hun har vært og er aktiv i prosessen med å øke forskningssamarbeidet mellom Norge og USA.

Som vitenskapsråd hadde hun god dialog med NIH. Johne bidro til at det ble etablert en intensjonsavtale mellom NIH og Forskningsrådet om å opprettholde og styrke langsiktige relasjoner mellom norske og amerikanske forskere.

- Piloten som settes i gang av programmene for rusmiddelforskning og psykisk helse nå, er det første konkrete tiltaket innenfor denne avtalen. Dette har potensial til å bli et virkemiddel for flere av Forskningsrådets helseprogrammer, mener Johne.

Hun er programkoordinator for programmet Humane biobanker og helsedata og kan fortelle at også dette programstyret vurderer å bidra inn i et slikt virkemiddel som skal stimulere norske forskere til å planlegge samarbeidsprosjekter med forskere i USA.

- En norsk delfinansiering kan øke sjansene for suksess i den harde konkurransen om forskningsmidler fra NIH, påpeker Johne.

Likeverdige partnere
Andreassen understreker at norske og amerikanske forskere går inn i samarbeidet som likeverdige partnere. Norske forskere har mye å bidra med i slike samarbeider, men samtidig mye å lære.

Andreassen er også opptatt av at norske forskere må tenke gjennom nytten av eventuelle samarbeidsprosjekter.

- Det må være et prosjekt man har lyst til å jobbe med og og ikke noe man sier ja til bare fordi man får en henvendelse fra en amerikansk forsker. Prosjektene bør styrke de norske forskningsmiljøene og være i tråd med deres profil.

Andreassen mener det foregår flere gode forskningssamarbeid mellom Norge og USA allerede. Ett eksempel er TIPS-studien ved sykehus i Stavanger og Oslo, som går ut på å teste ut tidlig behandling av psykoser.

En forsker ved det amerikanske Yale-universitetet, som hadde etablert samarbeid med norske forskere, hadde interesse for tidlig behandling av psykoser. Det var imidlertid umulig å gjennomføre slike prosjekter i USA på grunn av organiseringen av helsevesenet og utfordringer med å følge opp prosjektdeltakerne over tid.

- I Norge kunne utprøvingen derimot gjøres på en effektiv måte, og det ble et meget vellykket prosjekt. Dette er et eksempel på godt USA-Norge-samarbeid hvor de to partene utfyller hverandre på en slik måte at forskningen blir av internasjonal topp klasse, mener Andreassen.