Det blir brukt mer kokain vest i Oslo sammenlignet med på østkanten, ecstacy-bruken øker kraftig i tida fram mot 17. mai og forbruket av metamfetamin er høyt i Oslo sammenlignet med andre europeiske storbyer.

Dette er bare en brøkdel av hva forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har avslørt etter å ha studert kloakken i Oslo. Når man bruker narkotika, danner kroppen nemlig nedbrytningsprodukter som går ut gjennom urinen.

Ved hjelp av relativt enkle metoder fanger forskerne opp disse nedbrytingsproduktene på vei gjennom renseanleggene. Nivåene som måles, kobles sammen med kunnskap om blant annet de ulike stoffenes nedbrytingstid, størrelsen på befolkningen og befolkningens do-vaner.

Kevin Thomas bruker kloakk til å avsløre narkotikabruk. (Foto: Bjørn Faafeng) - Praktisk og pålitelig
- Dette er en rask, praktisk og pålitelig måte å regne seg fram til hvor mye narkotika en bestemt befolkning inntok på et bestemt tidspunkt. Måleinstrumentene kan stå på samme sted alt fra noen timer til flere år, avhengig av hva man vil finne ut, forklarer forskningsleder Kevin Thomas.

Uviklingen av metoden er gjort gjennom prosjektet DrugMon og med midler fra Forskningsrådets program for rusmiddelforskning. Norge er et av landene som har satset sterkest på feltet.

NIVA også tatt initiativ til et europeisk forskernettverk. I 2011 gjennomførte nettverket en måling av narkotikabruken i 19 europeiske byer. I disse dager pågår lignende målinger i hele 30 europeiske og 4 amerikanske byer. Resultatene skal blant annet publiseres i årsrapporten til EUs narkotikaovervåkingssenter EMCDDA.

- Vi arbeider for å forbedre og samkjøre måle- og analysemetodene og bygge opp kompetanse. Håpet er at måling via kloakk kan bli standard i framtida, sier prosjektleder Kevin Thomas.

Viktig for politikken
Kartlegging av narkotikabruken i et samfunn er et viktig grunnlag for å kunne utvikle en effektiv narkotikapolitikk, og også for å måle hvor effektiv dagens politikk er. Denne prøvetakeren plasseres i avløpsvann og fanger opp stoffer som forskerne deretter kan måle konsentrasjonen av. (Foto: Chris Harman)

Hittil har befolkningsundersøkelser, blant for eksempel festdeltagere eller ulike grupper av narkotikabrukere, vært en av de vanligste målingsmetodene. Ulike registre, for eksempel fra rusbehandlingsinstitusjoner og akuttmottak på sykehus eller over dødsfall assosiert med narkotikabruk, brukes også ofte.

- Det vil alltid være en viss usikkerhet rundt påliteligheten av resultatene i slike kartlegginger. I tillegg er befolkningsundersøkelser dyre og tidkrevende, påpeker Thomas.

Han mener målinger i kloakken er et viktig tillegg til metodene som eksisterer i dag.

Kan måle helse og sykdom
- Gjennom målinger i kloakken kan vi fastslå hvor stort narkotikamarkedet i en by er. Vi kan også raskt måle endringer i forbruk over veldig kort tid, som for eksempel etter en politiaksjon eller et stort tollbeslag, forklarer Thomas.

En annen mulighet er å gjøre stikkprøver for å kartlegge forbruket av nye stoffer og stoffer som er på vei inn i markedet. På den måten kan myndighetene få fersk informasjon om nye trender og muligheten til å være føre var.

Renseanlegget Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) får vann fra en stor del av Oslo og har vært viktig i forskningen ved NIVA. (Foto: Chris Harman) Thomas er opptatt av at metoden ikke bare kan brukes til å kartlegge ulovlige stoffer. Alle molekyler som kroppen skiller ut, avslører ulike ting og kroppens tilstand eller stoffer vi har inntatt, og kan brukes som såkalte biomarkører.

- Enkelte biomarkører, som etylsulfat og cotenine, kan brukes til å kartlegge tobakk- og alkoholbruk. Andre kan si noe om faktorer knyttet til helse og sykdom – men det gjenstår en del forskning før vi har kommet dit, påpeker han.