Biogassfabrikken som nå bygges i Nes på Romerike, skal motta inntil 50.000 tonn matavfall årlig, hovedsakelig fra Oslos befolkning.

Matavfallet vil bli omdannet til miljøvennlig drivstoff til 135 bybusser og biogjødsel til rundt 100 mellomstore gårdsbruk. Prosessene i fabrikken er resultatet av langvarig norsk forskning støttet av Forskningsrådet.

– Dette prosjektet er et godt eksempel på hvor nyttig det er å forske frem nye energiløsninger, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

– Matavfall fra Oslos husholdninger blir til drivstoff til bussene i samme by. Dette er innovasjon utløst av statlige forskningsmidler. At Oslo kommune i så stor grad kan bygge på norsk FoU og teknologi er ekstra gledelig, sier Hallén.

Nok til 65 busser

Husstandene i Oslo begynte fra høsten 2009 å samle inn matavfall i slike grønne poser. Nå skal kommunen utnytte denne ressursen selv, forteller Anna-Karin Eriksson, fungerende fabrikksjef i Energigjenvinningsetaten, Oslo kommune. (Foto: Sigurd Aarvig) Biogass er et CO2-nøytralt drivstoff som fremstilles av biologisk materiale, for eksempel matavfall, kloakkslam eller husdyrgjødsel.

Oslo kommune produserer allerede biogass av slam fra Nedre Bekkelaget kloakkrenseanlegg. Dette gir nok drivstoff til 65 busser.

Når den nye biogassfabrikken i løpet av 2013 er kommet i full drift, vil Ruter få biogass til årlig drift av minst 200 busser.

– Med biogass på tanken vil utslippene fra kollektivtrafikken bli redusert. Det sier fungerende fabrikksjef biogass Anna-Karin Eriksson i Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo kommune. 

– Det betyr færre partikler og støv og bedre luftkvalitet i Oslo. Biogassbussene er dessuten stillegående, Fabrikken skal kunne ta imot også andre typer biologisk materiale enn matavfall.

Mye forskning bak  Modell av biogassfabrikken som Cambi bygger for Oslo kommune. Anlegget skal stå ferdig i desember i år. På nyåret begynner produksjonen av miljøvennlig drivstoff til hovedstadens rutebusser. (Illustrasjon: Energigjenvinningsetaten)

Asker-bedriften Cambi AS bygger biogassfabrikken, etter å ha vunnet kontrakten til en verdi av 350 millioner kroner i sterk konkurranse med utenlandske selskaper.

Ingen andre norske bedrifter konkurrerte om oppdraget.

Cambi har i over 20 år utviklet teknologi for konvertering av biologisk nedbrytbart materiale til fornybar energi. Bedriften har gjennomført en rekke forskningsprosjekt som har mottatt offentlig støtte.

– Den støtten vi har fått fra ulike institusjoner i Norge, både fra SND og ikke minst Forskningsrådet, er en forutsetning for at vi har kommet dit vi er i dag, sier styreleder Per Lillebø i Cambi.

– Uten disse kritiske bevilgningene i sin tid, ville Cambi aldri ha eksistert, sier Lillebø.

Betydelige verdier

SND (Statens nærings- og utviklingsfond, nå en del av Innovasjon Norge) har siden 2004 vært en del av Innovasjon Norge. I Forskningsrådet har Cambi mottatt støtte gjennom programmet RENERGI. Cambi er dessuten industripartner i CenBio, et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).

I tillegg til at biogassbusser vil bidra til bedre luftkvalitet i sentrale deler av Oslo, peker Lillebø på at det også skal bli god forretning.

– Oslo vil få en konkurransedyktig energitilførsel til en stor del av bussflåten sin. Hvis vi oppnår den energiproduksjonen som vi har som mål, vil det tilsvare fire millioner liter diesel. Ganger du det med ti kroner literen, kommer du opp i 30–40 millioner kroner per år. Det er betydelige verdier, sier han.

Jobber internasjonalt

Biogassen produseres ved termisk hydrolyse. Det går ut på å koke råmaterialet under høyt trykk og høy temperatur. Cambi har utviklet en hydrolyse som gir vesentlig mer biogass enn konvensjonelle anlegg.

Cambi har levert 28 anlegg i en rekke land for omdanning av biologisk nedbrytbart materiale til fornybar energi. Disse anleggene behandler slam og avfall fra 23 millioner menneske, fra Australia til USA, opplyser Lillebø.

I Norge har Cambi bygd biogassfabrikker på Lillehammer (2001) og for Ecopro i Stjørdal (2008).

Biorester fra prosessen er velegnet som flytende biogjødsel og har omtrent samme næringsinnhold som fullgjødsel. Fabrikken vil også kunne levere to andre typer gjødsel: fast biogjødsel og flytende konsentrat.

Biogjødselet er sterilisert og luktfritt, som naboer til gårdbrukerne sikkert vil sette pris på.

Videreutvikler teknologien

Målet er å produsere biodrivstoff til en verdi av opp mot 30–40 millioner kroner per år, opplyser Per Lillebø i Cambi AS, her fotografert i biogasslaboratoriet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap/Bioforsk. (Foto: Sigurd Aarvig) Hydrolyseprosessen og produksjonsutstyret blir stadig videreutviklet.

Cambi har blant annet ledet et prosjekt i Forskningsrådet som gikk ut på å få mer biogass fra råtnetanker ved å forbedre forbehandlingen av biomasse og slam.

Når biogassfabrikken til Oslo kommune kommer i drift, vil også den bli fulgt med forskningsøyne med sikte på å gjøre prosessen optimal.

– Det mest krevende er forbehandling av våtorganisk avfall, sier Per Lillebø.

– For å ta hånd om alle forurensningene som til tider følger med, må man ha et svært driftssikkert anlegg. Vi har selvfølgelig høstet mye erfaring gjennom de anleggene vi har bygd, på Lillehammer og Ecopro, slik at vi har et godt utgangspunkt for å forbedre Oslo-anlegget i forhold til de to første anleggene, sier Lillebø.

Kildesortering er grunnlaget

Tidligere gikk matavfallet i Oslo sammen med annet avfall inn i kommunens forbrenningsanlegg på Klemetsrud og Haraldrud ble til fjernvarme.

Etter at kommunen fra høsten 2009 innførte kildesortering og ga husstandene grønne poser til å samle matavfallet i, er dette blitt sendt til Sverige for å bli til biogass. Nå vil Oslo selv utnytte denne ressursen.

Fabrikken skal stå ferdig i desember og vil motta de første grønne posene før jul. Deretter vil det ta et halvt års tid å kjøre i gang den biologiske delen av prosessen for fullt.

Selv om det blir en transportetappe ut til fabrikken ved Esval miljøpark like ved Vormsund på Romerike, er det ingen tvil om at miljøregnskapet blir positivt når man ser på helheten, forsikrer både Lillebø og fungerende fabrikksjef Anna-Karin Eriksson.

– Matavfall fra husholdningene vil utgjøre over halve kapasiteten. Vi kan også motta matavfall fra dagligvarekjeder, næringsmiddelindustri og landbruk, for eksempel matvarer, meieriprodukter, fett og potetskall som ikke kan selges til konsum, sier Eriksson.

Biorestene tilbake til distriktene

Ved å utnytte biorester fra biogassprosessen til gjødsling, sendes ressurser tilbake dit de kom fra. 90.000 tonn biogjødsel fra Olo kommunes biogassfabrikk skal brukes på åkrene i nærområdet rundt anlegget på Romerike.

– Vi har vist at også bioresten har en betydelig verdi, som er vel verdt å ta vare på og som er en veldig viktig del av kretsløpet. Det skal tilbake til distriktene, som har brakt alle matvarene inn til byene, sier styreleder Per Lillebø i Cambi.

«Kinderegg» for landbruket

Norge har som mål å utnytte 30 prosent av all gjødsel fra husdyr til biogassproduksjon innen 2020. Lederen av Norges Bondelag, Lars T. Bjørke, omtalte biogass som «et kinderegg for landbruket» ved åpningen av et nytt biogasslaboratorium på Ås nylig.

– Bruk av husdyrgjødsel løser et av landbrukets miljøutfordringer, og i tillegg får vi bedre gjødsel, sa Bjørke.

Skotsk whisky

Både Bondelaget og Cambi har deltatt i forskning som viser at gjødsel fra biogassprosessen har et høyt næringsinnhold, blant annet mye fosfor.

– Om lag 30 prosent av alt fosforet vi bruker, ender opp i avløpsslammet, og en god del av det øvrige fosforet finner vi igjen i mat- og landbruksavfallet. Ettersom det er en begrenset ressurs, så skjønner man umiddelbart at dette faktisk er like viktig å ta vare på som energien, sier Lillebø.

For øvrig syns han ikke det er noen dårlig referanse å nevne at produsenter av skotsk whisky benytter biogjødsel fra Cambis fabrikk i Aberdeen på kornåkrene sine.