Gå direkte til innhold

Mor og barn påvirker hverandres psykiske helse

Mange småbarnsmødre som sliter psykisk, har problemer også flere år senere. Mors psykiske helse kan igjen påvirke barnas psykiske helse. Å fange opp disse mødrene tidlig er viktig, mener forskere.

- En relativt stor gruppe mødre som rapporterer om symptomer på angst og depresjon når barna deres er 1,5 år, rapporterer om det samme når barna er 14,5 år. Det er overraskende og kan tyde på at de ikke har fått nok hjelp og støtte, sier Anni Skipstein, postdoktor ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Shutterstock Mødre og barns psykiske helse er tett forbundet, viser ny forskning. (Foto: Shutterstock)
I doktorgraden sin har hun brukt TOPP-studien (se faktaboks) for å undersøke symptomer på depresjon og angst hos mødre i perioden hvor de oppdrar barn. Avhandlingen hennes baserer seg på spørreskjema fra seks tidspunkt i TOPP-studien, fra barna var 1,5 år og til de var 14,5 år.

Unik studie
Skipstein framhever TOPP-studiens unike mulighet til å følge mødre og barns psykiske helse over lengre tid. Både nasjonalt og internasjonalt er det få undersøkelser som har samlet så omfattende informasjon fra et stort antall familier over så mange år.

- De fleste studier på mødres psykiske helse har konsentrert seg om perioden rundt fødsel og i det første året etter. Tanken har vært at det er da mødrene er på sitt mest sårbare, men vi ser at problemene vedvarer for mange, påpeker Skipstein.

- Mangelen på longitudinelle studier har bidratt til at vi hittil har hatt lite kunnskap om sammenhenger mellom mødrenes symptomnivå, utfordringer knyttet til morsrollen i ulike faser av barnas liv og barnas symptomnivå.

Må fanges opp tidlig
Wendy Nilsen, som også er postdoktor ved Folkehelseinstituttet, står bak en annen doktorgrad med utspring fra TOPP-studien. Hun nærmer seg tematikken fra barnas og ungdommenes perspektiv og har blant annet sett på hvordan mødres angst- og depresjonssymptomer påvirker problematferd hos barn og depresjonssymptomer hos ungdom.

- Depresjon er en av de hyppigste lidelsene i barne- og ungdomsårene. For å kunne finne effektive forebyggende tiltak og iverksette behandling tidlig, trenger vi kunnskap om tegn på begynnende problematferd og oppvekstforhold som bidrar til utvikling av depresjon, påpeker Nilsen.

Et viktig funn er at barn med mødre som rapporterte om psykiske problemer i de første par leveårene, hadde høyere risiko for depresjon i ungdomsårene.

Foto: Elin Fugelsnes Anni Skipstein og Wendy Nilsen har forsket på mødre og barns psykiske helse. (Foto: Elin Fugelsnes) - Dette understreker betydningen av at helsepersonell fanger opp psykiske problemer hos mødre så tidlig som mulig. De regelmessige helsekontrollene ved de lokale helsestasjonene i barnas første leveår er en god anledning, mener Nilsen.

- Det er viktig at helsepersonell har en helhetlig tilnærming hvor de også undersøker barna for depresjonssymptomer hvis mødrene har vansker, fortsetter hun.

Hva kjennetegner mødre som sliter?
Skipstein har delt mødrene i studien inn i ulike grupper basert på symptomnivå. Dermed har hun kunnet se hva som kjennetegner de ulike gruppene, og hvilke faktorer som kan forutsi hvordan det går med dem over tid.

Forskningen viser at mødrene kan deles inn i fire hovedgrupper:

  • En gruppe med lavt symptomnivå (54 prosent av mødrene)
• En gruppe med moderat symptomnivå (32 prosent)
• En gruppe med lavt til stigende symptomnivå, som har få symptomer fram til barnet er åtte år for så å stige til et høyt symptomnivå (4 prosent)
• En gruppe med høyt symptomnivå (10 prosent)

- Vi fant at mødrene i gruppen med kronisk høyt symptomnivå er yngre enn de andre mødrene, de har lavere utdannelse enn mødrene med lite symptomer, flere av dem er uten fast partner og en mindre andel er i betalt arbeid, forteller Skipstein.

Barnerelaterte belastninger, sosial støtte og belastninger knyttet til mødrenes levekår var også viktige pekepinner for utvikling av symptomer på angst og depresjon.

- I tillegg er det en viss forskjell i personlighet mellom mødrene i de ulike gruppene. Negativ emosjonalitet, det vil si en tendens til å reagere sterkere følelsesmessig på ting, hadde sammenheng med mer symptomer på angst og depresjon, sier Skipstein.

Sosial støtte påvirker sosiale ferdigheter
Forhold som påvirker mors psykiske helse, påvirker også indirekte barnas atferd og psykiske helse.

- Både problematferd og sosiale ferdigheter hos barna når de er åtte år, påvirkes av belastninger mor utsettes for, samt den sosial støtten mor oppgir. I tillegg henger sosiale ferdigheter sammen med sosial støtte barnet får fra venner, foreldre og lærere også i ungdomstiden, sier Nilsen.

- At man kunne se disse kjennetegnene ved barnas oppvekstmiljø allerede 6,5 år tidligere, understreker betydningen av tidlig intervensjon, mener hun.

Både Nilsens og Skipsteins doktoravhandling er finansiert av Forskningsrådet program Psykisk helse.

TOPP-studien (Trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid)

• Har i åtte runder samlet inn spørreskjemadata om psykisk helse hos barn og unge og familiene deres, fra barna var 18 måneder og fram til de er 18-19 år.

• Ble startet i 1993 ved Senter for sosial nettverk. Hører nå til under Folkehelseinstituttet.

• Både foreldre og barn har besvart spørsmål om blant annet barnas sosiale ferdigheter og skoletilpasning, angst, depresjon, temperament, utagering, belastninger og forhold til jevnaldrende og foreldre.

• Barna/ungdommene fikk egne skjemaer fra og med 12-13 års alder.


http://www.fhi.no/studier/topp-studien

 

 

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
29.10.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016