Hvor går grensen mellom "normalitet" og "annerledeshet" i barnehagen? Og når - og hvorfor - får noen barn merkelappen "nedsatt funksjonsevne"?

Stadig flere barn går i barnehage. Det er derfor svært viktig at de som jobber i barnehagene har en reflektert holdning til hva de betrakter som normalt og avvikende hos barn. I dette forskningsprosjektet problematiseres normalitetsbegrepet.

Randi Dyblie Nilsen ved Norsk senter for barneforskning, NTNU, leder dette prosjektet som retter fokus mot ikke-tydelige og diskuterbare funksjonsnedsettelser. Hun leder også et annet prosjekt i PraksisFoU-programmet, "Barnehage i endring. Inkludering i praksis" som studerer integrering av barn med tydelige funksjonsnedsettelser. Dette nye prosjektet, som er et PhD-prosjekt, skal utdype problemstillingen om inkludering og eventuell segregering av barn i barnehagen. Metoden er kortere feltarbeid og intervjuer med ansatte i fire barnehager.

- I grenselandet mellom hva som betraktes som normalt eller annerledes ligger det vurderinger som krever at voksne forener teoretisk refleksjon med faglig og kulturell selvkritikk. Kategoriseringen "nedsatt funksjonsevne" kan få store konsekvenser, både for barnet selv og for barnehagepersonalets praksis. Vi er interessert i å vite hvilke verdier og kunnskapsmodeller som ligger eksplisitt eller implisitt i førskolelærerens kategoriseringer og praksis, sier Dyblie Nilsen.

Større institusjoner
Når stadig flere barn og voksne skal forholde seg til hverandre, og barnehagene blir større enheter, endres hverdagslivet i barnehagen. Står en da i fare for at barn med spesielle vansker og nedsatt funksjonsevne ikke blir oppdaget? Eller er det tvert imot en tendens til at den senere tids oppmerksomhet rundt "tidlig intervensjon" fører til en over-diagnostisering av barn?

- I velferdsstater som Norge spiller begreper som "Funksjonsnedsettelse" og "Funksjonshemmet" en sentral rolle, både i politikk og i folks hverdagsliv. Det handler blant annet om rettigheter, regelverk, tilgang på materielle ressurser. På den ene side kan det være svært viktig for enkelte barn og deres foreldre at en diagnose stilles. Men på den annen side kan man se kritisk på en utvikling som kan betegnes som en "diagnostisk kultur", sier prosjektlederen.

Grenseoppgangene
Hvordan utformer barnehagepersonalet sin praksis? Hvor og hvordan trekkes grenser mellom barn med nedsatt funksjonsevne og barn med funksjonsevne? Hvilke bekymringsfulle hendelser og handlinger er involvert i slike grenseoppganger?

- Vi ønsker å få innsikt i personalets erfaringer der usikkerhet og det diskutable blir aktualisert, sier Dyblie Nilsen. Hun forteller at målet med forskningen er å belyse og problematisere det rom av normativitet som kategorien "barn med nedsatt funksjonsevne" relateres til i barnehagen. - Vi sikter mot forskningsbasert kunnskap som kan bidra til en kompetanseheving med refleksjon og debatt på dette området.

Samarbeidspartnere:
Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Østfold, nettverk med seks forskere fra Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Storbritannia

Involverte:
Fire barnehager