Gå direkte til innhold

Om programmet

Klimamodellene gir sterk indikasjon på at klimaendringene vil få størst utslag over høye nordlige breddegrader med bl.a. redusert utbredelse av isen i Arktis og økt frekvens av ekstremvær som resultat. Slike endringer vil kunne få dramatiske konsekvenser for sårbare arktiske økosystemer.

Gjennom forvaltningsansvar for store arktiske områder og økonomiske interesser bl.a. knyttet til fiske, har Norge både særskilt interesse av og ansvar for polar klimaforskning. Dessuten har havstrømmene i de polare deler av Atlanterhavet stor betydning for globalt og regionalt klima. Endringer i disse havstrømmene kan få dramatiske konsekvenser for klimaet i hele Europa. Kompetansebase, forskningsmessig infrastruktur, geografisk beliggenhet og lange polare tradisjoner gir oss særlig gode forutsetninger til å bli en internasjonalt ledende aktør på dette området.

Budsjett og varighet

Forskningsrådet har på denne bakgrunn satt av totalt 110 mill. kr av avkastningen fra Forskningsfondet til å styrke norsk klimarelatert polarforskning i perioden 2002-2006.

Mål

Polar klimaforskning skal bidra til at Norge som marin og polar nasjon kan bli toneangivende i et stadig sterkere internasjonalt samarbeid om klimaforskning i polare områder ved å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensiale til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere av de tre fagområdene under.

Faglige målsettinger

Satsingen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse knyttet til:

  • Marint klima i polare rand-havsområder avgrenset til den nordlige del av Norskehavet, inkludert Grønlandshavet, Framstredet og Barentshavet
  • Økologiske konsekvenser av klimaendringer i ovennevnte havområder og på Svalbard
  • Teknologi og metoder for jordobservasjon og oseanografiske målinger i dypere vannlag i tilknytning til ovennevnte problemstillinger

Strategiske målsettinger

Satsingen skal supplere og komplementere tilgrensende handlingsrettede/sektororienterte programmer gjennom vektlegging av grunnleggende metodeutvikling og langsiktig kompetanseoppbygging. Satsingen skal bidra til:

  • Å styrke og videreutvikle en håndfull norske institusjoner eller konstellasjoner av institusjoner som enten er eller har potensiale til å bli internasjonalt ledende
  • Å stimulere fler- og tverrvitenskapelig samarbeid mellom geo-, bio- og teknologiske fag
  • Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt
  • Økt utnyttelse av forskningsmessig infrastruktur på Svalbard

Sentrale forskningstema

Tre tydelige delsatsinger kan skilles ut. Det er imidlertid klare faglige koplinger og synergier mellom delsatsingene, og det er derfor lagt opp til utstrakt kontakt og koordinering på tvers:

  • Marint klima i polare rand-havsområder avgrenset til den nordlige del av Norskehavet, inkludert Grønlandshavet, Framstredet og Barentshavet
  • Økologiske konsekvenser av klimaendringer i ovennevnte havområder og på Svalbard
  • Teknologi og metoder for jordobservasjon og oseanografiske målinger i dypere vannlag i tilknytning til ovennevnte problemstillinger

De tre fagområdene er nærmere beskrevet i en egen satsingsbeskrivelse som kan lastes ned fra Sentrale dokumenter i menyen til venstre.

Målgrupper

Satsingen gjennomføres i form av et begrenset antall 4-5-årige rammebevilgninger i størrelsesorden 3-7 mill. kr/år til institusjoner eller grupperinger av institusjoner med dokumentert forskning av høy kvalitet eller stort vitenskapelig potensiale innenfor eller på tvers av de tre underområdene i satsingen. Forskningen skal ha hovedfokus på grunnleggende metodeutvikling og langsiktig kompetanseoppbygging, men skal samtidig være problemorientert gjennom å ta utgangspunkt i konkrete samfunnsmessige kunnskapsbehov.

Midlene lyses ut samlet en gang for hele perioden, og hovedkriteriet for rangering av søknader vil være søkermiljøets/-enes dokumenterte faglige kvalitet og/eller vitenskapelig potensial.

Organisering

Satsingen er et samarbeid mellom de tre områdene Miljø og utvikling (MU), Naturvitenskap og teknologi (NT) og Bioproduksjon og foredling (BF), og vil ikke bli organisert som et eget program, men som en fellessatsing på tvers av følgende fire programmer:

Publisert:
 11.02.2009
Sist oppdatert:
25.11.2005