Gå direkte til innhold

Oppvarmingen går saktere enn antatt

Politikernes mål er å holde den globale oppvarmingen under 2 °C. Nå viser tall fra et helt nytt, norsk klimaregneprosjekt at målet kan bli mulig å nå. Men ikke enklere enn at det fortsatt forutsetter betydelige klimatiltak i løpet av kort tid.

Mens gjennomsnittstemperaturen på Jorden steg kraftig på 1990-tallet, har temperaturøkningen flatet nesten ut på 2000-tallet. Også oppvarmingen av havet ser ut til å ha flatet noe ut. Dette har skjedd samtidig som både CO2-utslipp og andre faktorer som skulle ha bidratt til global oppvarming, har økt.

Det er denne utviklingen som har endret svaret på forskernes regnestykke om global oppvarming.
 

Klimaforskning viktig for Forskningsrådet
Disse resultatene er svært interessante og vil få stor betydning både nasjonalt og internasjonalt dersom de bekreftes av andre studier, uttaler administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén. Han mener resultatet viser hvor viktig det er for samfunnet at vi satser på klimaforskning.
– Vi trenger solid kunnskap for å fatte gode beslutninger, både om utslippskutt og hvordan vi tilpasser oss et endret klima.


Klimafølsomhet
Klimafølsomhet er et viktig stikkord for den globale oppvarmingen. Klimafølsomhet brukes som et mål på hvor mye den globale gjennomsnittstemperaturen ventes å øke, dersom vi øker mengden drivhusgasser i atmosfæren.

CO2 er den viktigste drivhusgassen mennesker slipper ut. Et enkelt mål på klimafølsomhet er derfor hvor mye gjennomsnittstemperaturen i lufta vil øke dersom vi dobler mengden CO2 sammenlignet med nivået før vi begynte å industrialisere verden omkring år 1750 og lar klimasystemet komme til en ny likevekt.

Fortsetter vi mennesker å slippe ut klimagasser i samme takt som i dag, kan vi ha en doblet CO2-mengde i atmosfæren rundt år 2050.

Klimasystemet er komplisert. En rekke faktorer er pådrivere i klimaet vårt. Ekstra komplisert blir systemet på grunn av det forskerne kaller tilbakekoblingsmekanismer – hvordan faktorer som skyer, vanndamp, snø og is påvirker hverandre internt. Denne usikkerheten gjør det vanskelig å si nøyaktig hvor mye gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten øker på grunn av utslippene våre. Men ifølge FNs klimapanel (IPCC) ligger klimafølsomheten ved doblet CO2-innhold i atmosfæren sannsynligvis i intervallet 2 °C – 4,5 °C. Med 3 grader oppvarming som mest sannsynlig verdi. I dette norske forskningsprosjektet er 1,9 grader oppvarming mest sannsynlig verdi.
Foto: Shutterstock Temperaturen kommer til å stige, men kanskje ikke så mye som forskerne har trodd til nå. (Foto: Shutterstock)
Enklere modell
– Vi har i prosjektet vårt forsøkt å finne ut hva som blir den samlede effekten av alle tilbakekoblingsmekanismene, forteller prosjektleder Terje Berntsen, som er professor ved Institutt for Geofag ved UiO og forsker ved CICERO.

I praksis finnes det to måter å gjøre dette på. Den ene metoden, som har vært mye benyttet av klimaforskere til nå, er gjennom beregninger med store og kompliserte klimamodeller. Slik har klimaforskere regnet ut effekten av en dobling i CO2-nivået. Beregningene er svært omfattende og en enkel beregning krever flere uker på en moderne tungregnemaskin.

– Men den metoden har som utgangspunkt at vi forstår tilbakekoblingsmekanismene. Det gjør vi ikke fullt ut, mye er fortsatt usikkert. Derfor har vi i stedet brukt den andre måten, hvor vi ser på hele jordkloden som et eneste stort laboratorium. I dette ”laboratoriet” har vi, menneskeheten, gjort ett enkelt eksperiment gjennom våre utslipp av drivhusgasser og partikler, avskoging, også videre.

I analysen puttet Berntsen og kollegene inn alle faktorer som har bidratt til det forskerne kaller ”menneskeskapt klimapådriv” siden år 1750. I tillegg har forskerne lagt inn svingninger i klimaet skapt av naturlige faktorer som vulkanutbrudd og solaktivitet. De har videre puttet inn observasjoner av temperaturer i lufta, på bakken og i havet.

Klimamodellen i prosjektet har vært enkel, slik at beregningene kan gjentas flere millioner ganger og danne grunnlaget for en statistisk analyse. Utregningene forskerne ved Norsk Regnesentral har bidratt med var avanserte og basert på det som kalles Bayesiansk statistikk.

2000-tallet gjør forskjellen
Da forskerne ved CICERO og Norsk Regnesentral benyttet modellen og statistikken til å regne på observasjoner av temperaturer i luft og hav fram til år 2000, var svaret fra den nye modellen at klimafølsomheten ved doblet CO2-innhold i atmosfæren mest sannsynlig er 3,7 °C. Altså en noe høyere klimafølsomhet enn det IPCC mener er sannsynlig.

Men da forskerne puttet temperaturer og andre data fra siste tiår (2000–2010) inn i modellen, ble de overrasket. Klimafølsomheten ble kraftig redusert. Til ”bare” 1,9 °C.

Berntsen gjør oppmerksom på at denne temperaturøkningen først vil inntreffe om vi mennesker dobler CO2-innhold i atmosfæren, og holder konsentrasjonen der lenge. Det skjer ikke med en gang CO2-innholdet er doblet. Tregheten skapes av havet og gjør at det er en forsinkelse på flere tiår.

Oppvarming på 1,9 °C. ved doblet CO2-innhold i atmosfæren er et gjennomsnittstall. Om forskerne i stedet regner seg fram til 90 % sannsynlighet for at noe vil skje, så får de et sannsynlighetsintervall. Med observasjoner og data fram til år 2010 så er det 90 % sannsynlig at den globale oppvarmingen ved doblet CO2 blir på mellom 1,2 og 2,9 °C.

Maksimalt 2,9 °C global oppvarming er betydelig mindre enn flere tidligere utregninger er kommet fram til. Sannsynligheten for den mest dramatiske klimautviklingen blir altså sterkt redusert om forskerne setter inn de nye observasjonene av temperaturutviklingen fra 2000 til 2010.

Foto: UiB Terje Berntsens funn blir omtalt som sensasjonelle (se faktaboks nederst i saken). (Foto: UiB) Terje Berntsen forklarer den store endringen slik:
– Når den globale gjennomsnittstemperaturen økte sterkt på 1990-tallet, kan det ha gjort at vi overdrev klimafølsomheten.

– Vi er trolig vitne til naturlige svingninger i klimasystemet, endringer som kan gå over flere tiår og som kommer på toppen av en langsiktig oppvarming. På 1990-tallet ga disse endringene seg utslag i rask global temperaturøkning, mens den samme naturlige variasjonen kan ha gått i motsatt fase fra 2000 til 2010.

Terje Berntsen understreker at funnene i forskningsprosjektet han har ledet, på ingen måte avblåser den menneskeskapte klimaoppvarmingen. Men de kan gjøre klimamålene vi har satt oss noe lettere å nå.

Svovelpartikler
En annen faktor forskerne i dette prosjektet kan ha brakt fram viktig ny kunnskap om, er effekten av svovelpartikler i atmosfæren.

Ikke minst gjennom brenning av kull har vi mennesker bidratt til at det finnes enorme mengder små svovelpartikler i atmosfæren, som kan danne kjerner i skydråper. Disse partikkelutslippene har forskerne ment (indirekte via skydannelsen) kjøler ned klimaet. Når partikkelutslippene fra Europa, Amerika og muligens også Kina er blitt redusert de siste årene, skulle det ifølge teorien ha bidratt til global oppvarming.

Resultatene fra dette prosjektet tyder på at partikkelutslipp trolig har vesentlig mindre betydning for klimaet gjennom indirekte effekter på skyer, enn tidligere antatt.

Oppvarmingen blir trolig ikke så stor, selv om vi i årene som kommer slipper ut mindre svovelpartikler i atmosfæren. Dette er også godt nytt.

NB! Alle forskningsresultatene i denne nyhetssaken er ikke ferdig publisert. Prosjektet er avsluttet og nyheten er en syntese av prosjektet og består av både publiserte og så langt upubliserte resultater. I samråd og samarbeid med forskeren valgte Forskningsrådet å lage en nyhet da forskningsprosjektet var ferdig, fordi prosjektet er interessant. I nyheten tas det forbehold om at dette så langt ikke er sikre resultater og at forskningen først vil få betydning dersom den bekreftes av andre studier.  Les mer her
 

Klimaforskning viktig for Forskningsrådet
Disse resultatene er svært interessante og vil få stor betydning både nasjonalt og internasjonalt dersom de bekreftes av andre studier, det mener direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén. Han mener resultatet viser hvor viktig det er for samfunnet at vi satser på klimaforskning.
– Vi trenger solid kunnskap for å fatte gode beslutninger, både om utslippskutt og hvordan vi tilpasser oss et endret klima.


Hallèn er tydelig på at også en temperaturøkning på 1,9 °C vil kreve en stor omstilling for samfunnet og mener kun kunnskap er essensielt for omstillingen:
– Med solid kunnskap blir omstillingen mindre smertefull og vi kan også utnytte de mulighetene et endret klima vil gi.

 

Om prosjektet
Geofysikere ved forskningsinstituttet CICERO og statistikere ved Norsk Regnesentral har – med midler fra NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd – kunnet se på det globale klimaregnestykket med nye øyne.

De har innsnevret usikkerheten rundt det klimaforskerne kaller tilbakekoblingsmekanismer. De har også justert ned sannsynlig temperaturøkning som resultat av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser.

Forskningsprosjektet ”Constraining total feedback in the climate system observations and models” er muliggjort ved at det nasjonale tungregneprosjektet NOTUR har stilt superdatamaskinen sin i Oslo gratis til disposisjon for forskerne. Forskningsprosjektet er et godt eksempel på hvordan samarbeid på tvers av faggrenser kan bringe fram nye og overraskende resultater.

Caroline Leck, klimaforsker ved Stockholms universitet, har vurdert prosjektet i Oslo og er begeistret:

– Resultatene fra prosjektet er virkelig sensasjonelle. Blir resultatene bekreftet av andre studier, kan de få langtrekkende konsekvenser i arbeidet med å nå de globale klimamålene politikerne har satt seg. Leck legger til at prosjektet har publisert flere vitenskapelige artikler av meget høy kvalitet. 

 

Skrevet av:
Bård Amundsen
Publisert:
 31.10.2012
Sist oppdatert:
29.01.2013