Statssekretær Tvinnereim (Foto: Morten Holm/Scanpix) Statssekretær Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim fra Kommunal- og regionaldepartementet la i sitt innlegg vekt på betydningen av å "knekke innovasjonskoden" - det vil si at en ikke bare må ha almenne oppfatninger av at samarbeidet mellom forskning og næringsliv er viktig, men utvikle en praksis på hvordan dette samspillet faktisk skal gjennomføres for å utvikle nye produkter og tjenester. Hun spilte også opp til det Torger Reve seinere skulle komme inn på, betydningen av å utvikle "kunnskapsallmenningen". Forskningsløft i Nord skal, i tillegg til å utvikle god forskning, også bidra til å sikre kompetansearbeidsplasser i hele landet. Dette er god samfunnsøkonomi fordi det er en avgjørende forutsetning for en bredere, distribuert arbeidsplassutvikling innen næringer som er viktige for nordområdene. Hun understreket Kommunal- og regionaldepartementets engasjement for dette programmet og betydningen av at det lykkes.

Innlegget fra Thomas Føre fra prosjektet Arctic Earth Observation (AEO) synliggjorde et praktisk eksempel på dette. Her har landsdelen, på grunnlag av sine naturgitte forutsetninger for å kunne levere mest mulig sanntids satelittdata en stor og lønnsom dataeksporterende næring. Prosjektene i AEO utvikler verdiskapende tjenester på grunnlag av disse dataressursene. Dette øker verdiskapingen i landsdelen ytterligere, sikrer viktig informasjon om miljø og klimautvikling og skaper større bredde i arbeidsplasstilbudet.

Dagen gav ellers mange gode eksempler på fruktbart samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet:
     Ann-Jorid Pedersen fra prosjektet Opplevelser i Nord (OiN) gav eksempler på hvordan forståelsen for betydningen av forskning som grunnlag for reiselivsutviklingen i landsdelen var økt.
     Liv Nielsen fra ENI Norge viste hvordan miljø- og beredskapsutfordringene til petroleumsvirksomheten skapte behov for forskning. Selskapet deltar som aktiv partner i prosjektet Northern Environmental Wate Management (EMWA) Ut fra selskapets interesser for at det var næringslivsaktører i nord som kunne levere varer og tjenester ville ENI ganske sikkert støtte knoppskytinger fra EMWA-prosjektet med kapital.
     Roger Sørheim fra prosjektet Subsea Sensors for Oil and Gas redegjorde for resultater av prosjektet i form av både forskningsartikler, nye forskningsprosjekt med næringspartnere og etablering av "Senter for industriell forretningsutvikling" på Helgeland i samarbeid med industripartnere.
     Ronal Andersen fra NVE viste hvordan ColdTech-prosjektet bidro til å løse konkrete utfordringer knyttet til blant annet iskrefter på damanlegg.

I tillegg til innleggene fra prosjektene bød dagen på mer generelt kunnskapspolitisk orienterte innlegg fra Torger Reve (BI), Espen Solberg (NIFU), Ivan Burkow (Norut) og Toini Løvseth (Finnfjord Smelteverk).
     Torger Reve redegjorde for prosjektet "Et kunnskapsbasert Norge" og utfordret landsdelen til å bygge opp sterke "kunnskapsallmenninger" med utdanning forskning og kunnskapsbasert tjenesteyting rundt de næringene som sto sterkt i landsdelen. I tillegg blir det stadig viktigere å utvikle internasjonale koplinger for disse næringene og de tilhørende kunnskapsmiljøene samt skape et tydeligere industrielt og politisk lederskap.
     Reve argumenterte også for en sterkere satsing på opplæring og etterudanning i næringslivet. Her fikk han støtte av innlegget til Espen Solberg fra NIFU. Satsingen på opplæringstiltak i næringslivet kan være en av årsakene til at Norge tross alt gjør det såvidt bra internasjonalt. Solberg etterlyste tettere koplinger mellom utdannings- og forskningspolitikken og en sterkere satsing på kompetanseheving i bedriftenes mellomnivå.
Direktør Ivan Burkow, Norut     Burkow argumenterte for en forståelse av kunnskapsutvikling og -formidling som en egen næring. Det er behov for å styrke kunnskapsnæringenes internasjonale forbindelser, men denne næringen må også styrke sin forståelse av hvordan forskningsresultater kommersialiseres. Samspillet mellom forskning og næring vil arte seg ulikt i ulike næringer. Barrieren er ikke alltid selve forskningen, men at forskningen er dyr og bedriftene mangler interne ressurser. Det er derfor behov for et regionalt handlingsrom i forskningspolitikken slik at virkemiddelapparatet kan agere i forhold til den regionale næringsdynamikken.
     Toini Løvseth argumenterte mot den stadige klagingen på manglende samsvar mellom næringsbehov og FoU i landsdelen. Kunnskapen er global og bedriftene vil hente den der den finnes. På den annen side er det avgjørende å ha FoU-miljøer i landsdelen. Selvsagt er det bra når disse svarer til behov i regionalt næringsliv, men en må heller ikke være redd for å støtte FoU-miljø som er gode - uansett. Slik sett ble også hennes innlegg et godt argument for å ha to tanker i hodet samtidig når det gjelder forskningen: Både arbeide for å styrke relevansen av FoU-miljøene, men samtidig ikke glemme at kunnskapssektoren representerer en egen næring som også må vurderes på egne premisser.

På konferansens andre dag var temaet følgeevalueringen og videre utfordringer i arbeidet. 2012 blir et viktig år for å sikre måloppnåelse og eventuell videreføring av programmet. Det er viktig å ha som utgangspunkt at Forskningsløft i Nord er en spesiell satsing og en spesiell organisering av forskningsinnsatsen. Det stilles særlige krav til at næringslivet ikke bare er deltakere, men viktige premissleverandører i prosjektene, til at det utvikles synergier mellom delprosjektene og til at forskningsmiljøene framstår som mer robuste etter satsingen. Prosjektene er på vei til å nå disse målene, men diskusjonene la vekt på å finne fram til forbedringspunkter og tiltak for å synliggjøre resultater.

Program og lenker til innleggene på konferansen finner du her.