Både rektor ved HiN, Arne Erik Holdø og prosjektleder for ColdTech, Peter Wide, Norut Narvik hadde innledninger og fulgte workshopen. (Foto: Muhhammad S. Virk) Coldtech-prosjektet er et av prosjektene i Forskningsløft i Nord, ledes av Norut Narvik og har Høgskolen i Narvik som hovedsamarbeidspartner i tillegg til Det norske Veritas, Luleå tekniske høgskole, Norut Alta og Energicampus Nord. Workshopen presenterte resultater fra forskningsområdene "Weather protection, design and performance" og "Atmospheric icing and sensors". 

Dagen ble innledet med innlegg av viserektor ved Høgskolen i Narvik (HiN) Arne Erik Holdø, senioringeniør Morten Mjellander Larsen (Det norske Veritas), Prof. Moji Moatamedi (Høgskolen i Narvik) og professor Peter Wide, prosjektleder for ColdTech. Disse snakket om betydningen av prosjektet, bakgrunn og videre planer for gjennomføringen.

Dr William Tiu innledet deretter den mer fagspesifikke delen workshopen med å vise noe av nytteverdien av å kunne gjennomføre vindtunnellforsøk, som er særlig viktige i arbeidspakken "Weather protection - design and performance". Han har bidratt til at Narvik-miljøet nå har tre typer vindtunneler de kan utføre eksperimenter i. Her undersøker en blant annet hvordan gjennomhullede vindskjermer kan utnyttes mest effektivt for å skjerme arbeidsoperasjoner i kaldt klima.

Det å kunne utvikle vindskjermer som er mest mulig lette og håndterlige har stor økonomisk betydning. Gjennom å fastslå ulike typer vindskjermers egenskaper kan en også utvikle et klassifiseringssystem for slike. Det er noe som entreprenører og andre som arbeider i kaldt klima kan nytte for å planlegge sine operasjoner. Dr.gradsstudent Xu Yizhong arbeidet også med disse spørsmålene, spesielt for å se på vindhastighetene rundt slike beskyttelsesvegger.

Prof. Tiu og en student ved en av Høgskolen i Narviks nye vindtunneller (Foto: Høgskolen i Narvik)

Arbeidet med å forstå isingsproblematikken og dens sammenheng med ulike klimatiske forhold var tema for mange av arbeidene som ble presentert. Det er åpenbart viktig å kunne forutsi isingsproblemer, men uansett vil ising kunne forekomme både på båter, instrumenter og installasjoner i nordområdene. Da er det av betydning å kunne følge utviklingen og måle isingens omfang og karakter sikrest mulig for å kunne sett inn nødvendige tiltak. Måleresultater må kunne formidles over avstand (Remote sensing) slik at det er mulig å få overblikk over situasjonen uten å kunne se isingen direkte. Teknologi for å kunne forebygge ising og for å kunne motvirke allerede oppstått ising er også viktig. Alt dette er tema som er sentrale i arbeidspakkene "Atmospheric icing and sensors" og "Applied Arctic Technology" i ColdTech-prosjektet.

Professor Moji Moatamedi ved Høgskolen i Narvik var ordstyrer under konferansen. Qsai Z. Alhamdan fra HiN snakket om sitt arbeid innen feltmåling av atmosfærisk ising og pekte på problemet med at dagens målesystemer er lite nøyaktige. Blant annet skiller de dårlig mellom ulike typer av ising, som kan variere fra løs rim, hard rim, is som følge av vannsprut til underkjølt regn som avleirer seg og våt snø som fryser etc. Alt med ulik vekt og egenskaper. Andre som snakket om is-sensorer var Umair N Mughal og Rizwan Gahni fra HiN og Petter Nordli fra DNV. Sistnevnte skisserte opp muligheter for å utvikle akustisk baserte ismålingssystemer. Kamran Zaman fra HiN redegjorde for sitt arbeid med å studere både forebygging og motvirkning av ising ved hjelp av infrarød teknologi.

Svein E Sveen fra HiN fortalte fra sitt dr.gradsprosjekt i samarbeid med firmaet HeathWork i Narvik. Han måler tinehastigheter avhengig av type grunn, et tema som avgjort er relevant for blant annet bygge- og anleggsnæringen.

Det norske Veritas (DNV) er en av partnerne i ColdTech-programmet. Foruten innlegget fra Petter Norli var det også innlegg fra Knut Espen Solberg fra DNV som viste hvordan ising også påvirket funksjonen til ulike former for utsyr og hvordan dette kunne skape store problemer for skipsfart og annen aktivitet i nordområdene.

Foredragsholderne svarte på spørsmål på slutten av workshopen (Foto: Muhammad S. Virk)

Bidragene fra DNV, både i innleggene og diskusjonen etterpå, bidro til å synliggjøre hvordan bedre sikkerhet og økonomi i nordområdene måtte utvikle seg i et samspill mellom reguleringsregimer, utvikling av målingsteknologi og utvikling av nye analyse og prognosemodeller gjennom forskningen. Uansett kunnskapsgrunnlag må en ha et reguleringsregime. Dette er fram til nå i hovedsak bygget på erfaringsdata, og kan til tider være inkonsistent. Med økt aktivitet i nordområdene, der et økende antall også uerfarne aktører skal operere, blir det særlig viktig å utvikle gode reguleringsregimer, standarder og klassifiseringssystemer.

Dette trakk trådene tilbake til de første innleggene som understreket betydningen av kontakten mellom forskningen, myndigheter og næringsliv i denne prosessen, slik at både regimer og næringsutøvelse til enhver tid kan basere seg på best mulig kunnskaps- og erfaringsgrunnlag.