Arktis rommer store ressurser og området er viktig for globale prosesser knyttet til atmosfære, havstrømmer og klima. Norge har et stort ansvar for at nordområdene forvaltes på en bærekraftig måte for verdenssamfunnet. 

Forskningsutfordringene i nord

Utsiktene til omfattende petroleumsvirksomhet, normalisering av forholdet mellom Norge og Russland og følgene av global oppvarming vil prege utviklingen. Det kan få store virkninger - på et sårbart og unikt miljø, for utnytting av store marine ressurser, for nærings­utvikling og utviklingen av det nordnorske samfunnet. Det vil også berøre urfolkssamfunnene rundt Arktis.

I tillegg til Norge har Russland, EU, USA, Canada og Danmark (Grønland) direkte interesser i området. Dette reiser spørsmål av utenriks- og sikkerhetspolitisk art.

Regjeringen har utformet en nasjonal nordområdesatsing med både en utenrikspolitisk og regionalpolitisk dimensjon. Det handler om å utvikle de store mulighetene som finns i nord, både i Arktis, i samarbeidet med Russland og i den nordlige landsdel.

Åpen, inkluderende prosess

Alle aktører er enige om at kunnskap er et sentralt element i samfunnets nordområdeinnsats. På denne bakgrunn startet Forskningsrådet arbeidet med en helhetlig nordområdesatsing sommeren 2005.

Forskningsstrategien som forelå året etter, ble til gjennom en bred og åpen prosess. Innspillsmøter med forvaltning, politiske organer, næringsliv, organisasjoner og forskningsinstitusjoner ble  avholdt i Longyearbyen, Vadsø, Karasjok, Hammerfest, Alta, Tromsø, Narvik, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

Deretter fulgte en høringsrunde med over 200 deltakere på to høringskonferanser, og med over 80 høringsuttalelser. Arbeidet munnet ut i en satsing basert på noen sentrale elementer som kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

Sentrale elementer i satsingen

1. Overordnet strategisk grep (Nordområdestrategien)

2. Substansiell økning i forskningsinnsatsen (Regjeringens bevilgninger)

3. Bedre horisontal integrasjon (Faglig og institusjonelt)

Visjon:Norge er i 2020 en ledende forskningsnasjon i nordområdene, en respektert forvalter av ressursene i nord, og Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region.

 

1. forskning.nord - Forskningsrådets nordområdestrategi

Hovedstyret vedtok 15. juni 2006 Forskningsrådets nordområdestrategi, forskning.nord. Denne tar et bredt samfunnsmessig utgangspunkt.

Strategien viser hvordan forskning kan bidra til utviklingen ved å framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger og næringsutvikling ved å være til stede som ledd i suverenitetshevdelse, for innovasjon og samarbeid, samt ved å utnytte de unike forskningsmulighetene.

Med det som bakgrunn vil Forskningsrådet

• sikre at nordområdesatsningen underbygges av et nasjonalt kunnskapsløft
• bidra til styrking av kompetanseinfrastrukturen i nord
• fremme forskningssamarbeid med hovedvekt på samarbeid med Russland og internasjonalt samarbeid med andre land som har interesser og aktiviteter i Arktis.

Dette skal gjøres gjennom et bredt løft på tvers av Forskningsrådets programmer og aktiviteter (se pkt 3 under).

Satsingsområder 
Forskningsrådet vil prioritere fem brede samfunnsutfordringer i nordområdene: 

• Petroleumsvirksomhet
• Miljø og marine ressurser 
• Innovasjon og næringsutvikling 
• Livsvilkår
• Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon 

Dessuten prioritere å utnytte:

• Nordområdenes unike forskningsmuligheter.

Klimautfordringer, urfolks rettigheter og muligheter samt forskning for næringsutvikling er tverrgående perspektiver som er særlig viktige i nordområdene.

 

Avgrensning:Samfunnets nordområdesatsing omfatter all innsats for å ivareta Norges interesser og ansvar i nord. Det omfatter også ivaretakelse av bærekraftig utvikling når det gjelder Norges muligheter knyttet til havene i nord, Svalbard, samarbeidet med Nordvest-Russland og det regionale arktiske samarbeidet - samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen.

 

2. Substansiell økning i innsatsen

Det andre viktige elementet i satsingen er en substansiell økning i forskningsinnsatsen i og for nord.

Allerede før nordområdesatsingen startet brukte Forskningsrådet bort i mot 400 millioner kroner på særlig nordområderelevant forskning (forskning som var mer relevant for nordområdene enn for andre regioner).

I budsjettforslagene foreslås vekst til nordområderelevant forskning i både eksisterende programmer og nye aktiviteter i størrelsesorden 300 millioner kroner totalt hvert år.

3. Horisontal integrasjon

Utfordringene i nord er brede og sammensatte.

Det krever innsats på alle nivåer fra grunnforskning til forskningsbasert innovasjon med deltagelse fra næringsliv, forvaltning og forskningsmiljøer. Satsingen krever derfor også forankring på tvers av Forskningsrådets virksomhet.

En slik bred tilnærming er nødvendig for å sikre satsingen tilstrekkelig styrke og kvalitet.

Et eget sekretariat ivaretar nordområdesatsingens virksomhet på tvers av Forskningsrådets divisjoner, avdelinger og aktiviteter. Den brede tilnærmingen kommer også til uttrykk, og blir beskrevet, i Nordområde-sekretariatets årsrapporter siden 2006.

Den formelle styringen av satsingen og ansvaret er plassert i Forskningsrådets divisjon for store satsinger, med deltagelse fra de to øvrige fagdivisjonene, for vitenskap og innovasjon.

Forskningsrådet prioriterer høyt å sikre at satsingen blir tilstrekkelig, godt balansert og synlig, og at samspillet mellom forskning, samfunn og næringsliv innen satsingen blir godt.