Spørsmålet ble stilt under Forskningsrådets nordområdekonferanse der et tema var «klima i endring og miljø under press». Konkrete eksempler på konsekvenser av klimaendringer ble gitt og det ble stilt spørsmål til hva man gjør med endringene.

Varmere vann gjør at fisken flytter på seg
Vannet i Barentshavet har blitt varmere og tundraen gror igjen. Dette er to konsekvenser av et varmere klima.
– Vannet i Barentshavet har blitt varmere og isen mindre. Dette fører til at arter forflytter seg nordover, forteller forskningsleder Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet. Hun forteller at varmt vann gir gunstige forhold for sild, lodde og yngel, men dårligere forhold for arktiske arter som polartorsk og spesielt de artene som er avhengige av is, som for eksempel sel.

Varmt vann gir dårligere forhold for arter som er avhengige av is, som sel.
Ingvaldsen pekte også på at små endringer langt nede i næringskjeden kan gi store endringer på toppen. Resultatet kan bli helt nye eller helt andre økosystemer enn vi har i dag. Imidlertid trengs det mer forskning for å finne ut av hvilke økosystemer det eventuelt kan bli.

Varmere klima gjør at tundraen gror igjen
Professor Rolf Anker Ims ved Universitet i Tromsø og Framsenteret har forsket på tundraen i nordområdene. Han forteller at bildet som tegnes nå er gjengroing.
– Med gjengroing vil noen arter bli trengt bort, mens andre vil bli begunstiget. I sum forventer man tap av arktisk mangfold. Det arktiske mangfoldet er avhengig av åpne landskap. Utviklingen kan føre til en gedigen biodiversitetskrise, advarer Ims.

Gjengroing av tundraen er uønsket på grunn av tilbakekoblingsmekanismene. Åpent landskap reflekterer varme tilbake til atmosfæren bedre enn landskap med for eksempel trær og busker. Tilbakekoblingsmekanismen er bra for å hindre ytterligere oppvarming som følge av klimaendringene.
– Det viser seg at bruk av reinsdyr kan hindre utbredelsen av kratt på tundraen. Men det er lite forskning på tundra-økosystemer og sparsomme observasjonsserier. Det er vanskelig å lage predikasjoner om hva som kan skje, blant annet på grunn av usikkerhetene med klimaendringene, forteller Ims.

Sette en verdi på norsk natur
Fordi miljøet er under press og klimaendringene blant annet fører til at naturen endrer seg jobbes det nå med å sette verdi på naturen. Resultatet skal bli en norsk offentlig utredning. Seniorforsker Iulie Aslaksen ved Statistisk sentralbyrå er involvert i arbeidet.
Iulie Aslaksen setter en økonomisk verdi på naturen. – Vi jobber med å gjøre en økonomisk verdisetting av naturen, resultatet skal bli en NOU om økosystemtjenester. Grunnen er at økonomiske verdier i vårt samfunn overskygger økologiske verdier. For å kommunisere naturens verdi, må vi derfor gjøre med økonomenes språk.

Aslaksen fortalte også at det er vanskelig å måle naturen i penger og at det finnes alternative måter for å sette verdi på natur.

Gjør vi nok?
Å sette verdi på naturen er en måte å øke bevisstheten om naturen på og hvilke konsekvenser det har at den endres. Men under Forskningsrådets nordområdekonferanse ble det også stilt spørsmål ved om vi gjør nok for å hindre eller bremse alle endringene vi nå ser kommer.

Rasmus Hansson, rådgiver ved CIENS, var en av de som mente vi ikke gjør nok. Hansson kom med et eksempel fra nordområdestrategien og stilte følgende spørsmål:
– Det er et uttalt mål at Nordområdepolitikken skal være kunnskapsbasert, men er den det når det er mer fokus på nye muligheter enn å bremse oppvarmingen?

Arild Underdal mener det kan være et klimatiltak å la oljen ligge. Professor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo fikk spørsmål om det er et klimatiltak å la oljen ligge. Hans svar var et betinget ja.
– Ja det er et klimatiltak å la oljen ligge, men det avhenger blant annet av hva annet vi gjør som kan påvirke det globale klimasystemet og muligheter for alternative bærekraftige energisystemer.