Norske polarforskere er blant verdens beste. Mye ligger dermed til rette for mer banebrytende polarforskning i framtiden. Det er beskjeden til polarforskere under Forskningsrådets nordområdekonferanse. 

Isen smelter – nye forskningsutfordringer
– Kanskje kommer et nytt regime med isfrie somre? spør Jan Gunnar Winther mener det rekordlave isdekket i Arktis gir nye forskningsutfordringer. Foto: Norsk polarinstitutt spør Jan Gunnar Winther, direktør ved Norsk polarinstitutt. Han forteller at isdekket i Arktis aldri har vært mindre enn i 2012.

Winther peker på at den nye situasjonen gir en rekke forskningsutfordringer.
- Vi trenger prosess- og konsekvensforståelse av varmere polarhav, atmosfæriske endringer, havforsuring, økosystemendringer, terrestriske lagre for metan, havnivå og klimaendringer og miljøgifter.

Globale utfordringer påvirker lokalt
– Lokal sårbarhet påvirkes av internasjonale utfordringer, sier Grete Hovelsrud, forskningsleder ved Nordlandsforskning og seniorforsker ved Cicero.
Hovelsrud sikter blant annet økt næringsutvikling og skipstrafikk. For eksempel gir manglende beredskap ved ulykker knytta til skipstrafikk lokale konsekvenser.
- Hvordan vi skal ivareta lokalt ressursgrunnlag og kultur er store spørsmål vi må få svar på, sier Hovelsrud.

Hovelsrud påpeker også at mulighetene vi snakker om i nord, gir utfordringer i det globale sør.
– Havnivåstigning og tørke er to eksempler som påvirker, og kommer til å påvirke, land i sør hardt.

Norge skal ha god bredde på polarforskningen
– Strategier, politiske føringer og internasjonale forpliktelser legger vekt på at Norge skal være i front på kunnskap om det polare, sier Camilla Schreiner, avdelingsdirektør for klima og polarforskning i Forskningsrådet. Hun peker også på at norske polarforskere er blant verdens beste og at aktørbildet er bredt:

Forskningsrådet skal bidra til godt samarbeid og arbeidsdeling mellom polarforskere. (Foto: Norges forskningsråd) – Det er mange aktører som spiller en viktig rolle i norsk polarforskning, og nye aktører kommer til. Det er Forskningsrådets mål og oppgave å bidra til godt samarbeid og arbeidsdeling mellom aktørene. Alle skal ikke være gode på alt, men samlet skal Norge ha en bred polarportefølje, sier Schreiner. Hun legger også til at koblinger til den internasjonale forskningsarenaen er sentralt. For eksempel at norske forskere fortsetter å være gode på å hente ut midler fra EUs forskningsprogrammer.

Videreutvikle Svalbard som plattform for internasjonal forskning
Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) og Svalbard Science Forum (SSF) beskriver Schreiner som to av Forskningsrådets virkemidler for å sikre godt samarbeid og god koordinering av forskningsaktiviteter på Svalbard og for å videreutvikle Svalbard som plattform for internasjonal forskning i årene som kommer.

Mange politikkområder møtes på Svalbard og både SIOS og SSF skal gi forskningsstrategiske råd til norske myndigheter i overlappsområdet for alle de relevante politikkområdene, forteller Schreiner.
– SIOS skal bidra til oppgradering, koordinering og videreutvikling av eksisterende forskningsinfrastruktur på Svalbard i et internasjonalt felleskap og sørge for bedre utnyttelse av forskningsinfrastruktur og deling av data. SIOS skal også gi strategiske råd til norske myndigheter om behov og -prioriteringer knyttet til observasjonssystemer.

SIOS er nå i en forberedelsesfase og på det europeiske veikartet for infrastruktur ESFRI.

SSF gir også råd til forskere som kommer til Svalbard, koordinerer forskning på Svalbard, deler ut midler til blant annet workshoper og samarbeider med Sysselmannen på Svalbard om forskningssøknader de mottar.

Grensesprengende forskning
Forskningsrådet er nylig blitt evaluert og utfordres på mer banebrytende og grensesprengende forskning i framtiden.
– Norske polarforskere er gode og det er en rivende klimautvikling i Arktis, så dette må være et egnet område for banebrytende forskning, konkluderer Schreiner.

Schreiner avslutter med å oppfordre alle til å bidra med innspill i dialogprosessen fram mot et nytt policydokument for polarforskning. Prosessen begynte med et dialogmøte på Svalbard 29. november og fortsetter med flere dialogmøter rundt i landet i februar 2013. Informasjon om prosessen kommer på polarforskningsprogrammets nettsider.