En fin ørret kan innebære en ekstraordinær opplevelse som blir med hjem i digitalt format, eller den kan bli med hjem til stekepanna. (Foto: Tom Erik Økland) - Jakt og fiske som egne og viktige reiselivsprodukter, er et forholdsvis nytt fenomen i Norge. Hittil har vi ikke sett de store konfliktene mellom turister som betaler for naturbruk, og det lokale bygdefolket. Mange har imidlertid et ambivalent forhold til utviklingen, slo Hogne Øian fra Norsk institutt for naturforskning fast da han presenterte forskning på jakt- og fisketurisme under Miljø 2015-konferansen 16. februar.

Frykter ekskludering

På den norske landsbygda er høstingsperspektivet sterkt knyttet til naturbrukstradisjonen. Der frykter man kjøpesterke turister som driver prisen på fiske og vilt i været. De som bor nær ressursene, frykter at salg av fiske og jakt kan føre til at de blir marginalisert eller ekskludert fra tradisjonell virksomhet. I tillegg er de skeptiske til naturbruk som ikke har høsting som mål.

- Våre undersøkelser viser en utbredt skepsis mot praksis som bryter med høstingstradisjonen, eksempelvis fang-og-slipp av fisk i fiskeelver eller tilreisende elgjegere som ikke fyller kvotene sine, forklarte Øian.

Høstingsmoralitet

Prosjektet har blant annet studert forskjellene i tilnærming til naturen. Begrepene høstingsmoralitet og opplevelsesmoralitet er vesentlige.

- For bygdefolket er høstingen knyttet til legitimitet. Aktiviteten skal ha et produktivt mål, og en del av de personene vi har snakket med, mener at jakt og fiske bare for opplevelsens del ikke er moralsk ansvarlig. Jakt og fiske knyttes dessuten sterkt til tradisjon og en bygdeidentitet, fortalte Øian.

- Når en del bygdefolk oppfatter at hevdvunnet praksis er truet, forsterkes gjerne det høstingsmoralske aspektet som et samlende og til dels retorisk argument mot utbredelse av visse former for jakt- og fisketurisme, forklarte Øian videre.
 

Forsker Hogne Øian forklarer hvordan jakt- og fisketuristene ser på naturen som atskilt fra mennesket. (Foto: Tom Erik Økland)

Opplevelsesmoralitet

Det siste kan også ha sammenheng med forskjeller i måten man tilnærmer seg landskapet på. Prosjektet har vist at bygdefolket i større grad oppfatter overgangen fra kulturlandskap til naturlandskap som glidende eller sømløs.

Jakt- og fisketuristene er derimot mer tilbøyelige til å se på utmark som villmark. Disse søker etter grenseoverskridelsen fra kulturlandskap til naturlandskap. Og viltet og fisken representerer en natur som er atskilt fra mennesket.

- Disse naturbrukerne er ute etter den ekstraordinære opplevelsen, utenfor hverdagens sosiale rom. Naturlandskapet oppfattes som atskilt fra mennesket som sosialt og kulturelt ”dyr”, forklarte Øian.