Gå direkte til innhold

Fra forbruker til fellesskap

Allmenningsprinsippet står i fokus under Forskningsrådets konferanse "Verdifull natur" i Oslo 15.-16. februar. Tre norske forskere skal spille opp til nobelprisvinner Elinor Ostroms hovedinnlegg om allmenningens muligheter.

Under hovedtemaet ”Allmenningsressurser og handling” vil nobelprisvinner Elinor Ostrom delta på videolink fra USA. Elinor Ostrom er professor i statsvitenskap ved Indiana University og mottok nobelprisen i 2009 for sine analyser av økonomiske styresett, og da særlig allmenningsprinsippet.

Hun har forsket på forvaltning av fellesressurser, og tilbakeviser blant annet Garrett Hardins teori om ”allmenningens tragedie”. Økologen Hardin mente at allmenningen som styresett nærmest var dømt til å mislykkes, og at privatisering eller sterk statlig styring var nødvendige tiltak for å unngå vanstyre.

Ostrom mener derimot at lokalt styre eller sterk lokal medvirkning er nødvendig for en fornuftig forvaltning av allmenningsressurser. Hennes teoretiske analyser og atferdseksperimenter bekrefter dette, og Ostrom mener selv at nærhet til ressursene som skal forvaltes er viktig, ikke minst fordi brukerstyring innebærer at dårlige beslutninger først og fremst går ut over beslutningstakerne selv.

Ansvarlig atferd

Hege Westskolg Hege Westskog fra Cicero er en av tre norske forskere som presenterer prosjekter med relevans til hovedinnleder Elinor Ostroms forskning under Miljø 2015-konferansen. (Foto: CICERO) Seniorforsker Hege Westskog fra Cicero representerer et av tre forskningsprosjekt som skal presenteres i forkant av Elinor Ostrom. Westskog leder et tverrfaglig prosjekt der fagfeltene økonomi, psykologi og antropologi møtes i et forsøk på å finne en kombinasjon av virkemidler som kan dreie forbrukerne i mer miljøvennlig retning.

- I første del av prosjektet har vi blant annet studert markedsføring av opprinnelsesgarantert strøm i Kirkenes-området. Vi testet ut informasjonen som ble gitt til forbrukere i fokusgrupper, og der så vi klart at deltakernes holdning til informasjonen endret seg da produktet ble knyttet til deltakernes ansvar som borgere. Dette inntraff når deltakerne ble gitt informasjon som på en forståelig måte fortalte at deres egen atferd kunne føre til nedgang i utslipp, forteller Westskog.

Mekanismen er ikke ukjent, det finnes mange eksempler på at det er viktig å ha kunnskap om tankesettet til individer før man regulerer goder. Et av de mer kjente eksemplene er hentet fra en barnehage der for sen henting av barna var et problem. Forskere innførte da en bøtelegging for foreldre som kom for sent. Resultatet var at stadig flere foreldre kom for sent. Forskerne forklarte reaksjonen med at henting av barna til rett tid gikk fra å være en moralsk plikt til å bli en ren markedstransaksjon hvor forsentkomming var akseptabelt så sant man betalte for den.

- Dette viser hvor viktig det er at vi vet hvordan folk tenker før vi regulerer, sier Westskog.

Allmenningstanken må fram

Westskog mener det er viktig å framheve vårt ansvar som borgere i forhold til allmenningsressurser. I tillegg følger hun Ostrom i betydningen av lokal forankring og medvirkning for å oppnå fornuftig forvaltning av allmenningsressurser. Hun trekker fram Sveriges og Norges ulike klimapolitiske satsinger som et eksempel.Svenskene har en klar klimapolitikk som er lokalt forankret. Flere studier indikerer at dette kan påvirke befolkningens tro på og vilje til å gjøre noe med problemet.

- Dersom befolkningen ser at det satses på klimatiltak kan dette påvirke befolkningens tro på at dette virkelig er et alvorlig problem. I tillegg ser vi at det kan ha betydning om politikere er gode forbilder for befolkningen for hvorvidt de er villige til å gjøre tiltak, sier Westskog.

I tillegg til Westskog vil professor Karine Nyborg fra Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Vera Hausner fra Universitetet i Tromsø innlede i forkant av Ostroms presentasjon.

Skrevet av:
Tom Erik Økland
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 08.02.2011
Sist oppdatert:
08.02.2011