Eiliv Lund, professor ved Universitetet i Tromsø (Foto: Elin Fugelsnes) Har Mammografiprogrammet noen effekt på dødeligheten blant kvinner med brystkreft? Det er ett av spørsmålene Eiliv Lund og hans forskerkolleger har forsket på i en studie finansiert av den forskningsbaserte evalueringen av Mammografiprogrammet.

I en artikkel i forskning.no presenterer Lund noen av de første resultatene fra studien. De tar utgangspunkt i de fire fylkene hvor Mammografiprogrammet først ble satt i gang, i 1996.

– Vi ser at antall dødsfall synker med 11 prosent, men det reelle tallet skal nok ligge på cirka 20 prosent, sier Lund, som er professor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Effekten av programmet er nemlig lavere enn forventet sammenlignet med erfaringer i andre nordiske land.

Utfordrende forskning

Årsaken til usikkerheten rundt de norske tallene, er mangler i datamaterialet som Lund og kollegene har hatt tilgang til.

For eksempel har de ikke fått bruke opplysningene om hvem av de inviterte som faktisk møtte til mammografiscreening. Mammografiprogrammet er et offentlig tilbud til kvinner i alderen 50-69 år. Dermed vet forskerne ikke hvem som faktisk har gått til mammografi og hvem som fikk kreft. Forskerne vet heller ikke hvilke kvinner som gikk jevnlig til mammografi før programmet ble innført.

Statistiker Anne Helen Olsen ved Universitetet i Tromsø, forsikrer imidlertid om at den minkende dødsrisikoen forskerne faktisk har funnet, er korrekt.

– Vi har laget en meget nøye redegjørelse, hvor personregisterets data fra hver enkelt kvinne er brukt til å følge henne fra første gang hun ble invitert til programmet og til hun døde, utvandret eller undersøkelsesperioden sluttet, sier Olsen til forskning.no.

– Vi har sørget for at våre screening- og kontrollgrupper dekker nøyaktig de samme tidsperioder, og vi har fra analysen utelukket kvinner som allerede hadde brystkreft før programmet startet, legger hun til.