Neste skritt for Eiliv Lund er å kartlegge såkalt misklassifikasjon. Det er noen av spørsmålene Eiliv Lund og hans forskerkolleger vil se nærmere på i en studie finansiert av den forskningsbaserte evalueringen av Mammografiprogrammet.

- Resultatene fra studien vil gi et klart bidrag til vurderingen av screeningens betydning for dødelighet av brystkreft i Norge. Vi vil også få nyttig informasjon om endringer i forekomst og alvorlighetsgrad av brystkreft som følge av mammografiprogrammet sier Lund, som er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Møtte utfordringene

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år innkalt til screening for brystkreft annethvert år. Det er satt som et hovedmål for Mammografiprogrammet at det skal oppnå en 30 prosents reduksjon av dødelighet av brystkreft for kvinner som inviteres til screening.

For å få kunnskap om hvorvidt intensjonene i Mammografiprogrammet oppfylles, har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Forskningsrådet om hjelp. Etter planen skal sju prosjekter legge grunnlaget for en forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet, men tre av prosjektene er foreløpig lagt på is på grunn av problemer med bruk av datamateriale fra Kreftregisterets mammografiregister.

Kort oppsummert kan ikke opplysninger om kvinner med negativt funn brukes til forskningsformål eller andre formål før lovlig samtykke fra de aktuelle kvinnene er innhentet. Lund og hans kolleger hadde opprinnelig basert seg på å bruke slike opplysninger i deler av sitt prosjekt, men tenkte alternativt og er nå godt i gang med forskningen.

Fra individ- til gruppenivå

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år innkalt til screening for brystkreft annethvert år. - Da vi hørte om problemene hos Kreftregisteret, begynte vi sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere å se etter andre strategier. Selv om en del analyser nå ikke kan gjennomføres, har vi kommet fram til en løsning som vi synes er rimelig, forteller Lund.

I stedet for å se på effekten av Mammografiprogrammet på individnivå, vil forskerne studere effekten på gruppenivå ved å koble informasjon fra Folkeregisteret, Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret.

- Vi kan da se hvor mange kvinner i en bestemt kommune som har hatt brystkreft på et bestemt tidspunkt, og om kommunen de bodde i, tilbød screening gjennom Mammografiprogrammet. Ved å koble denne informasjonen til Dødsårsaksregisteret, kan vi se hvilken effekt programmet har hatt, forklarer Lund.

Hormoner og sosial klasse

Forskerne er snart ferdige med de overordnede dødelighetsanalysene. For at analysene skal bli riktige, må forskerne imidlertid se nærmere på det som kalles misklassifikasjon.

Når forskerne skal undersøke effekten av Mammografiprogrammet, er en vanlig metode å sammenligne kvinner i de fire første fylkene som fikk innført screening, med kvinner i fylker som ikke hadde innført screening i samme tidsperiode. Det har imidlertid vist seg at screeningtilbudet var utbredt allerede før Mammografiprogrammet ble innført.

- Dermed oppstår såkalt misklassifikasjon, det vil si at vi ikke har en riktig beskrivelse av hvem som var screenet og hvem som ikke var screenet på det tidspunktet vi tar utgangspunkt i. For å få klarhet i dette, bruker vi Kvinner og kreft-studien, samt publiserte data fra Strålevernet og Kreftregisteret, forklarer Lund.

- Bra utvalg

Kvinner og kreft er en spørreskjemabasert populasjonsstudie i Tromsø med 150.000 kvinner som i dag er mellom 50 og 64 år.

- Kvinner og kreft inneholder en tredjedel av alle kvinnene i den aktuelle aldersgruppen, og dermed har vi et bra utvalg som vi kan gå inn og studere individdataene til. Kvinnene har for eksempel svart på om de har tatt mammografi, og vi har også opplysninger om hvorvidt de har utviklet kreft eller ikke, forklarer Lund.

- Kvinnene som har deltatt her, har blitt informert om at det vil bli gjort koblinger mot Kreftregisteret og Mammografiregisteret, så det er helt uproblematisk, påpeker han.

I siste ledd skal forskerne studere hvilken effekt andre faktorer enn screening, som for eksempel bruk av hormoner i overgangsalderen og sosial klasse, kan ha på brystkreft.