Ulike faktorer fremmer og hemmer elevers og studenters læringsutbytte. Men hvordan dette skjer vet vi fortsatt for lite om. Vi vet heller ikke nok om hvordan læringsutbytte og kunnskap kan måles.

Nye muligheter

IKT skaper nye muligheter for læring gjennom bruk av simuleringer, animasjoner, lyd, bilde og film. IKT inngår dessuten i sosiale, institusjonelle og kulturelle sammenhenger.

Med dette som utgangspunkt trenger vi å vite mer om på hvilke måter og i hvilken grad IKT kan bidra til økt læringskvalitet. Vi trenger også å vite mer om hvordan stadig mer bruk av IKT vil påvirke måten utdanningsinstitusjonene organiserer opplæringen.

Ny kompetanse

For bare noen tiår tilbake var kravet til elever og studenter primært knyttet til enkel reproduksjon av kunnskap. Å huske ulike former for innhold var det sentrale. I dag stilles det også helt andre krav om kompetanse. For eksempel skal alle elever i den videregående skolen både kunne lese og forstå hvordan man gjennomfører vitenskapelige forsøk innen naturvitenskap.

Begreper som ”læringsfellesskap” og ”produktive interaksjoner” er utgangspunkt for forskergrupper som vil forsøke å forstå hvordan nye samhandlingsformer og læringsomgivelser kan stimulere nysgjerrighet og kunnskapsoverføring i ulike fag.

Flere tilnærminger

Temaområde 3 forsøker med en variasjon av forskningsprosjekter å speile mangfoldet av tilnærminger innen teori, design og metoder på dette viktige forskningsfeltet. KUL-programmets støtte til flere store forskningsprosjekter innen feltet læring og IKT gir også signal om at man ønsker å styrke Norges internasjonale posisjon på dette viktige forskningsfeltet.