Reformene i norsk skole de siste 10–15 årene har vært preget av en tankegang hvor mindre regelstyring og mer bruk av mål- og insentiver er helt vesentlig.

Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble iverksatt fra 2003 er et sentralt element i endringene. To av prosjektene i KUL-programmet er direkte knyttet til evalueringen av Kvalitetsreformen.

Som i arbeidslivet

En viktig tanke i reformarbeidet har vært at utdanningsinstitusjoner i større grad bør ledes og organiseres slik det er vanlig i andre deler av arbeidslivet. Bedre ledelse og organisering blir fremhevet som betingelser for både høyere effektivitet og høyere kvalitet. Utdanningsinstitusjoner på alle nivåer har fått styrket og profesjonalisert de administrative funksjonene som ledelsen skal støtte seg på

Motstridende konsekvenser

Endringene i styringen av norsk skole har fått en rekke til dels motstridende konsekvenser. På den ene siden er økonomistyringen av institusjonene blitt desentralisert, med større frihet for den enkelte institusjon. På den annen side har innføringen av nye styringsformer ført til en standardisering for å etablere felles kriterier – som målsettinger og insentiver kan brukes i forhold til.

Reformene er også i ferd med å gjøre finansieringen av utdanningsinstitusjonene stadig mer avhengig av resultatmål knyttet til vekttall, kandidater og forskning.

Klare konfliktlinjer

Endringene skjer ikke uten konflikter. Konfliktlinjene har vært relativt klare: Her har moderne organisasjonstenkning med tilhørende effektivitets- og kvalitetsidealer blitt konfrontert med tradisjonelle forestillinger om fagstyre og utdanningsinstitusjonenes rolle som samfunns- og kulturinstitusjoner. På ulike måter har spørsmål om organisatoriske rammevilkår som eierskap (offentlig versus privat) og finansiering blitt reist på alle nivåer i utdanningssystemet.

Det er viktig å forstå disse endringsprosessene i et internasjonalt sammenliknende perspektiv. For det som skjer internasjonalt, påvirker også norsk utdanningspolitikk.

Forskningsprosjektene under dette Temaområde 2 kan gi oss økt kunnskap om hvordan endrede styringsformer virker i praksis, og om hvordan ledelse og organisering påvirker utdanningsinstitusjonenes resultater. Prosjektene kan også gi oss en pekepinn om hva som vil skje videre framover.