Ivar Bleiklie – Det er godt å være ferdig, og jeg håper og tror vi har klart å få noe ut av programperioden, sier Ivar Bleiklie, som er godt fornøyd med resultatene programmet har å vise til.

– Vi har finansiert en rekke gode prosjekter som har belyst utdanningssystemet på en interessant måte, sier Bleiklie, og peker særlig på kunnskap rundt lærernes rolle i skolen.

– Lærerne har en helt sentral posisjon. For å bedre utdanningssystemet må de få en enda viktigere rolle. Vi har pekt på flere faktorer som må bedres her, blant annet knyttet til utdanning og kompetanse, sier Bleiklie.

Et annet problem prosjektene har pekt på er at skolen har hatt for lite fokus på kunnskap, og at myndighetene har stilt for lave krav til læring.

– Våre resultater vil kunne gi en mer opplyst debatt om hvilke utfordringer utdanningssystemet står overfor. Dette må politikerne ta på alvor i sin planlegging av utdanningspolitikken. Signalene positive, men det må følges opp av handling. Det er først når vi ser budsjetter og regelverk vi ser om velviljen får praktisk virkning, sier Bleiklie.

(Foto: Shutterstock)

Programstyrelederen ser på KUL-programmet som begynnelsen på et langsiktig arbeid for å få opp kvaliteten på utdanningsforskningen.

– Det nye programmet må fortsette på dette, og arbeide mot de samme målene. I tillegg bør de satse på en stor grad av tverrfaglighet, sier Bleiklie.

– Ville du ha gjort noe annerledes i KUL-programmet?

– Vi hadde knappe budsjetter, noe som gjorde det vanskelig å prioritere. Men jeg ville ha satset mer på drift av programmet og ansatt en forskningsleder. Dette kunne gitt en bedre integrering mellom prosjektene. Nå arbeidet de uavhengig av hverandre. Gjennom mer kommunikasjon og samarbeid kunne vi fått mer ut av den samlede innsatsen, sier Bleiklie.

Dette er noe den avtroppende programstyrelederen håper programstyret for det nye utdanningsforskningsprogrammet vil ta på alvor.

– De bør sette av ressurser til en god forskningsledelse, slik at prosjektene får god integrering og kontakt gjennom programperioden. Vi må unngå fragmentering, da får vi mest forskning for pengene, sier Bleiklie, som håper divisjonsstyret tar med seg innspillene i sin tenkning og sine prioriteringer av den fremtidige utdanningsforskningen.

– Vi må tenke helhet fremover, sier Bleiklie.