Norge har et relativt stabilt bosetningsmønster, gode befolknings- og helseregistre og en helsetjeneste med høy kvalitet. Dette gir spesielt gode forutsetninger for å gjennomføre kliniske studier som kan være vanskeligere å gjennomføre andre steder.

Likevel holder ikke norske forskningsmiljøer tritt internasjonalt. I 2010 var det rekordlav klinisk forskning på legemidler. Da ble det meldt inn 127 kliniske studier til Statens legemiddelverk, og 83 av disse kom fra kommersielle aktører.
Antallet har gått gradvis nedover fra toppåret 2000 da det var hele 240 kliniske legemiddelstudier.

Henrietta Blankson, koordinator i Forskningsrådets program for klinisk forskning, påpeker at mange kliniske studier, spesielt innenfor legemiddelutprøving, finansieres av industrien. 

- Det er i tillegg behov for flere forskerinitierte og offentlig finansierte kliniske studier, spesielt på pasientgrupper og problemstillinger som ikke prioriteres av industrien, mener Blankson.

Imponerende resultater

Bedre infrastruktur og organisering av kliniske studier er nødvendig for å øke antall kliniske studier, mener Øyvind Melien. Han er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og Norges representant i et OECD-prosjekt som arbeider for å identifisere tiltak for å styrke forutsetningene for internasjonal multisenterforskning.

Øyvind Melien i Helsedirektoratet tok initiativ til en studietur til det kliniske forskningsnettverket KKS (Koordinierungszentren für Klinische Studien) i Tyskland På bakgrunn av OECD-arbeidet tok Melien initiativ til en studietur til det kliniske forskningsnettverket KKS (Koordinierungszentren für Klinische Studien) i Tyskland. På turen fikk han med seg representanter fra Forskningsrådet og andre sentrale aktører.

- KKS ble etablert i 1999 og har oppnådd imponerende resultater. Nettverket har siden starten totalt hatt nesten 1500 kliniske studier registrert. Dette er både utprøver- og industri-initierte kliniske studier, men 80 prosent av aktiviteten er ikke-kommersiell, påpeker Melien.

I dag pågår nesten 800 studier med tilknytning til senteret. 

Fra regelverk til studiedesign

KKS har bidratt til at Tyskland har kommet langt i å bygge opp infrastruktur og standardisere arbeidsprosesser for klinisk forskning på alle nivåer. Antall kliniske studier har også økt.

- KKS (Koordinierungszentren für Klinische Studien) har bidratt til at Tyskland har kommet langt i å bygge opp infrastruktur og standardisere arbeidsprosesser for klinisk forskning på alle nivåer, sier Dr. Isabell Hahn. - Det finnes ikke noe lignende nettverk i Norge, så vi har mye å lære. Å samkjøre arbeidsprosesser og rutiner gjennom et nettverk, vil sikre kvaliteten på studiene og lette samarbeidet både mellom institusjonene innad i landet og mellom ulike land, påpeker Melien.

KKS består av 17 kliniske forskningssentre som er tilknyttet universiteter, og har til sammen nesten 500 ansatte leger, sykepleiere, forskere og annet personell. Nettverket samler ekspertise og ressurser knyttet til planlegging og gjennomføring av kliniske forskningsprosjekter, og enhetene involveres tidlig, helst like etter idéstadiet. De bidrar med alt fra studiedesign, monitorering, data management og koordinering til søknadsskriving og å holde oversikt over lover og regler. 

Nettverk rettet mot barn

Thomas Halvorsen, barnelege ved Haukeland Universitetssykehus og leder av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, var en av deltagerne på studieturen. Han mener gode forskningsdata krever at prosedyrer gjennomføres på samme måte alle steder.

- Gode forskningsdata krever at prosedyrer gjennomføres på samme måte alle steder, sier Thomas Halvorsen, Haukeland Universitetssykehus Dette løses best gjennom oversiktlige nettverksstrukturer med klare føringer for hvordan man skal arbeide, som i Tyskland, sier han.

Selv er Halvorsen engasjert i arbeidet med å etablere et forskningsnettverk rettet mot utprøving av legemidler på barn. En overordnet målsetting er å bidra til at bruken av nye og eksisterende legemidler skal være effektiv, rasjonell, trygg og kunnskapsbasert.

- Tradisjonelt har utprøvende behandling på barn, blitt oppfattet som skummelt og ugreit. Derfor foregår mye legemiddelbehandling også uten den forskningsbaserte dokumentasjonen vi ønsker, påpeker Halvorsen.

Mye er på plass

Sykdommer hos barn er som regel så sjeldne at det er nødvendig med samarbeid mellom flere institusjoner og ofte mellom flere land for å få nok deltagere.

Halvorsen ser for seg at et nettverk i stor grad kan baseres på eksisterende strukturer. Han påpeker at det ved de fleste universitetssykehusene allerede finnes institusjoner som ivaretar klinisk forskning, som forskningsposter og ulike avdelinger for forskningsstøtte.

- Disse arbeider imidlertid ikke innenfor noen helhetlig ramme, og de fleste mangler spesialkompetanse på barn. Men hvis det er vilje og det blir tildelt noe nye midler, bør disse strukturene relativt raskt kunne utvikles til en effektiv infrastruktur, mener han.