Gå direkte til innhold

Nye prosjekter om omstilling til lavutslippssamfunn

Ti nye forskningsprosjekter og ett kompetanseprosjekt skal forske på omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn. I tillegg har fem nye prosjekter fått støtte til "fri klimaforskning".

Til søknadsfristen for omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn kom det inn 61 søknader for til sammen 619 mill. kroner til forskningsprosjekter. Av de utlyste 107 mill. kronene var 10 mill. kroner øremerket kompetanseprosjekter. Stort program for klima (KLIMAFORSK) har i samarbeid med programmene MILJØFORSK og SAMKUL bidratt med midler til utlysningen. Programstyreleder Hege Hisdal. (Foto: Forskningsrådet)
− Samarbeidet med MILJØFORSK og SAMKUL ga merverdi gjennom et bredt og kreativt søknadstilfang, med spennende forskningsideer i grenseflatene mellom programmene, sier programstyreleder i KLIMAFORSK Hege Hisdal.

Høy kvalitet
8. desember vedtok programstyret i KLIMAFORSK, sammen med en representant for MILJØFORSKs programstyre, at 11 prosjekter for 106 mill. kroner får finansiering på omstillingsutlysningen.
− Prosjektene svarer godt på utlysningens formål og har svært høy kvalitet. Deter dessuten positivt å se at mange er unge prosjektledere og at mange prosjekter ledes av kvinner, sier Hisdal.

Fem prosjekter av fremragende kvalitet får støtte til "fri klimaforskning"
KLIMAFORSK lyste før sommeren ut 40 mill. kroner til fri klimaforskning. Til fristen kom det inn 111 søknader for til sammen 834 mill. Fem prosjekter har fått støtte (se listen nederst i saken).

Disse prosjektene får støtte etter utlysingen omstilling til et lavutslippssamfunn:

  • Prosjekt 267442 ved CICERO er et kompetanseprosjekt. Prosjektets mål er å komme med anbefalinger til spørsmålet om hvordan "delingsøkonomien" kan bidra til utslippsreduksjoner, et tema som er framme i offentlig debatt, men som det er forsket lite på.
  • Prosjekt 268243 ved UNI Research skal studere kostnadene og nytten av skogplanting og analysere de direkte og indirekte påvirkningene av dette med hensyn til klimaet og de økologiske og samfunnsmessige virkningene med eller uten aktiv skogforvaltning. Forskerne skal se på disse spørsmålene i lys av ulik landarealbruk.
  • Prosjekt 267481 ved NIVA skal se på hvordan et mer intensivt skogbruk (for å øke karbonopptaket) vil påvirke ferskvannskvaliteten og biodiversitet. De vil videre studere potensielle politiske avveininger i klima- og ferskvannspolitikken.
  • Prosjekt 268223 ved Stiftelsen norsk senter for bygdeforskning skal teste gjennomførbarheten for lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruks- og transportsektoren. Det skal utvikle forskjellige forretningsmodeller for lokal folkefinansiering og panelet vurderte at det hadde potensial for å gjøre betydelige framskritt i forståelsen av potensialet for folkefinansiering av klimatiltak. Det er genuint tverrfaglig, inkl. flere samfunnsvitenskaper og landbruksstudier.
  • Prosjekt 267528 ved Universitetet i Bergen skal identifisere og kvantifisere historiske eksempler på utfasinger i energisektoren og de sosiopolitiske forutsetningene for og implikasjonene dette. Denne innsikten skal sammenliknes med utslippsbaner som legges til grunn for å nå internasjonale klimamål, for derigjennom å komme med anbefalinger om hvordan dagens fossile næringer kan fases ut.
  • Prosjekt 268200 ved Statistisk Sentralbyrå skal bidra til å lage strategier som hjelper oss i å unngå at utslippsmål for 2030 blir kostbare omveier til det mer ambisiøse 2050-målet, bl.a. ved å ta høyde for endringer i forbrukeres preferanser og ny informasjon om kostnader ved teknologiendringer (bl.a. gjennom en oppdatering av Klimakur 2020).
  • Prosjekt 268174 ved Frichsenteret skal studere flere sentrale spørsmål for å nå norske klimamål: Hvilke politiske virkemidler (f.eks. skatt v. regulering) blir valgt i demokratier? Hva er betydningen av forbrukeres motivasjon for effekten av klimatiltak? Hva er hensiktsmessige FoU-ordninger for grønn teknologi? Hva er en rasjonell utvinningsstrategi for en petroleumsnasjon interessert i globale utslippskutt?
  • Prosjekt 268201 ved CICERO skal se på hvordan folks handlinger og holdninger blir påvirket av politiske virkemidler for å redusere klimagassutslipp. Prosjektet skal gjennomføre årlige undersøkelser for å følge utviklingen over tid.
  • Prosjekt 267461 ved CICERO handler om kommunene som aktør for lavutslippssamfunnet og vil bl.a. bruke simuleringer for å finne ut av hvordan kommunene lettere kan omstille seg.
  • Prosjekt 268086 ved Transportøkonomisk institutt skal bidra til å realisere målet om å stoppe trafikkveksten og redusere klimagassutslipp i norske byer. Prosjektet skal fylle kunnskapshull om hvordan byutvikling og kollektivtrafikkens struktur påvirker konkurranseforholdet mellom privatbil og alternative transportformer (inkl. gange og sykkel).
  • Prosjekt 268094 ved Universitetet i Bergen skal studere hvordan ulike tidshorisonter (f.eks. politiske mandatperioder, livet til våre barn og barnebarn, hundrevis eller tusenvis av år) påvirker hvordan vi møter klimautfordringene.

Hvordan få til omstilling?
I februar arrangerer Forskningsrådet en stor konferanse om klimaomstilling Omstilt 2017. Program og påmelding finnes her.

 

Disse prosjektene får støtte til fri klimaforskning:

  • Prosjekt 267511 ved NTNU skal blant annet utvikle et nytt teoretisk rammeverk for å analysere hvor raskt organismers egenskaper vil tilpasse seg klimaendringer når det utsettes for stokastisk variasjon og tetthetsavhengighet. De ønsker å teste ut et nytt felt innen bevaringsbiologien, som skal se om populasjoner kan motstå endringer i miljøet ved raskt å utvikle nye evolusjonære tilpasninger for å unngå utryddelse.
  • Prosjekt 267613 ved NMBU skal se på årsak og konsekvenser av endringer i kroppsstørrelse hos Svalbardrein som en adaptiv respons på global oppvarming. De vil integrere metabolske og evolusjonære teorier for å identifisere fenotypiske endringer som adferd, morfologi og livshistorietrekk, og bruke flere moderne teknikker.
  • Prosjekt 268005 ved NINA ønsker å finne ut om fenotypisk plastisitet hos ørret er påvirket av embryonal termisk erfaring og om det kan kobles til epigenetiske effekter. Epigenetiske effekter kan ha stor betydning for hvordan organismer tilpasser seg klima og miljøendringer.
  • Prosjekt 268062 ved Uni Research skal undersøke DNA-sekvenser fra arktiske sedimentkjerner for å bestemme sjøisutbredelsen og biologisk mangfold knyttet til sjøis over titusener av år, inkludert perioder med raske og store klimaendringer. Dette er trolig representativt for perioden vi er inne i nå. Metoden er ny for sjøisforskning.  
  • Prosjekt 268135 ved PRIO skal kvantifisere både historiske og fremtidige konflikter som har utspring i endringer i jordbruksproduksjon som er påvirket av klimaendringer. Dette er et lite studert område.
Skrevet av:
Brita Slettemark Spesialrådgiver +47 22 03 73 32 bsl@forskningsradet.no
Publisert:
09.12.2016
Sist oppdatert:
09.12.2016