Forskning ligger til grunn for løsningen på mange store kunnskapsutfordringer samfunnet står overfor, knyttet for eksempel til helse, klima, miljø og energi. Målet med satsingen på forskningsinfrastruktur er å gi forskerne det utstyret de trenger for å møte de store kunnskapsutfordringene og næringslivets behov med effektivitet og forskning av høy kvalitet.

Videre har satsingen som mål å gjøre norske forskningsmiljøer internasjonalt kjent for å tilby fremragende forskningsinfrastruktur.

Gjennom Forskningsrådets nasjonale satsning på forskningsinfrastruktur kan det tildeles prosjektmidler innenfor en kostnadsramme på 2 til 200 milioner. Satsingen retter seg mot å heve nivået innen avansert vitenskapelig utstyr og elektronisk infrastruktur for blant annet lagring og behandling av data.

Satsingen er også rettet mot norsk deltagelse i etablering av forskningsinfrastruktur som er definert inn på European Strategy Forum on Research Infrastructures' (ESFRI's) Roadmap

Forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter

Midler til forskningsinfrastruktur tildelt gjennom Forskningsrådet vil være rettet mot infrastruktur av nasjonal karakter. Dette er forskningsinfrastruktur som:

• har bred nasjonal interesse
• legger grunnlaget for å kunne utføre verdensledende forskning
• forefinnes ett eller få steder i landet, som hovedregel
• skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Satsingen dekker utstyr og elektronisk infrastruktur innen alle fagområder.

Støtte til utstyr kan blant annet rette seg mot internasjonalt samarbeid om utstyr og tilhørende infrastruktur, samt utstyrsenheter i større, sammensatte forskningsinfrastrukturer.

Elektronisk infrastruktur dreier seg om både om tilrettelegging, håndtering og innsamling av data. Satsingen omfatter blant annet kobling av fysisk infrastruktur, ressurser og tjenester for sikring, samordning, håndtering, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av nasjonalt viktige data og digitalisert informasjon i form av samlinger og databaser. Elektronis infrastruktur omfatter samtidig meget store beregningsressurser, avanserte lagringssystemer, grid-infrastruktur, verktøy for elektronisk tilgang, høyhastighetsnettverk og nødvendige støttetjenester.

Forskningsinfrastruktur med særdeles stor nasjonal betydning og som befinner seg i den øvre delen av kostnadsrammen defineres som storskalainfrastruktur. Storskalaprosjektene er ofte et samarbeid om eller med internasjonal forskningsinfrastruktur lokalisert i Norge eller i utlandet men kan også dreie seg om etablering av en nasjonal node til en større internasjonalt distribuert forskningsinfrastruktur.

Avgrensninger

Forskningsrådets nasjonale satsning på forskningsinfrastruktur kan tildele prosjektmidler innenfor en kostnadsramme på 2 til 200 millioner. Gjennom en nasjonal konkurransearena og et søknadsbasert system vil Forskningsrådet sikre en god kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering, samt en helhetlig vurdering av balansen mellom nasjonal investering og deltakelse i internasjonal forskningsinfrastruktur.

Basisutstyr som det er naturlig at flere forskningsinstitusjoner har og forskningsinfrastruktur med en kostnad på mindre enn 2 mill. kroner, omfattes ikke av Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Ansvaret for slikt utstyr ligger hos institusjonene.

Investeringer over 200 mill. kroner faller utenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Det samme gjør beslutninger om internasjonalt forskningssamarbeid som innebærer betydelige og varige forpliktelser knyttet til investeringer og medlemskontingenter. Slike investeringer vil håndteres på departements- eller regjeringsnivå, etter råd fra Forskningsrådet.