I de to dokumentene, Verktøy for forskning del I og del II, tegner Forskningsrådet et bilde av hvordan landskapet for norsk forskningsinfrastruktur bør utformes og legger frem det strategiske grunnlaget for tenkningen og prioriteringen omkring forskningsinfrastruktur.

Påkrevet oppdatering

Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning del I er en oppdatering av strategien med samme navn fra 2007. Mange av anbefalingene fra forrige strategidokument er fulgt opp og realisert.

Blant annet sto det sentralt i den forrige infrastrukturstrategien å få på plass den finansieringsordning vi i dag kjenner som Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.

Den oppdaterte strategien peker på hvordan strukturen for finansiering av forskningsinfrastruktur skal utvikles videre. Den rommer også klare råd til departementene og forskningsinstitusjonene, samt en oversikt over hva Forskningsrådet selv vil gjøre fremover.

Vil utnytte veikartet

Strategien og veikartet er et tydelig forskningspolitisk råd fra Forskningsrådet til bevilgende myndigheter om å fortsatt prioritere infrastruktur i form av anlegg, utstyr og databaser.

Samtidig inneholder strategien en klar anbefaling til departementene om å bruke veikartet når de planlegger sine investeringer, og å nyttiggjøre seg det grundige arbeidet og de betydelige ressursene som er nedlagt i å kvalitetssikre prosjektene på veikartet.

– Alle prosjektene på det norske veikartet holder særdeles høy faglig kvalitet, og alle anses som strategisk viktige for norsk forskning, sier Arvid Hallén i Forskningsrådet. Både innvilgede prosjekter og svært gode prosjekter som ennå ikke er blitt finansiert, er løftet fram.

Bygger nasjonal struktur

– Vi er i ferd med å bygge en nasjonal struktur, der forskningsinfrastrukturer etableres på ett eller svært få steder i landet, men får nasjonalt ansvar. Mange institusjoner har dermed tatt på seg en ledertrøye og bærer nå ansvaret for å tilrettelegge bruken av sin infrastruktur slik at hele forsknings-Norge kan bruke den, sier Arvid Hallén.

Mens første utgave av veikartet rommet 23 prosjekter, er tallet nå vokst til 38. I veikartet fra 2010 hadde ni av de nasjonale prosjektene fått tildeling fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og var under etablering, mens de øvrige var karakterisert som investeringsklare. 21 av prosjektene på dagens veikart er under etablering.

Norske interesser i prosjekter på ESFRIs veikart (en oversikt over strategisk viktige, felleseuropeiske infrastrukturer) utgjør også et endret bilde. I 2010 var seks prosjekter fra ESFRIs veikart inkludert i det norske veikartet. Det nye, norske veikartet rommer hele 12 ESFRI-prosjekter der Norge har inngått forpliktende avtaler eller har gitt tydelige signaler om deltakelse. For tre av disse er også norsk vertskap på trappene.

Må fortsatt prioriteres i statsbudsjettet

I Forskningsrådets budsjettforslag til regjeringen løftes forskningsinfrastruktur nok en gang frem som en hovedprioritering for 2013. Fortsatt opptrapping av investeringsvolumet og langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsinfrastruktur er viktig, understreker Forskningsrådet.

– God infrastruktur organisert og ledet på en effektiv måte, er en forutsetning for å nå våre ambisjoner for forskningen, sier Hallén.

– Fremragende utstyr gjør også norske forskningsmiljøer mer attraktive. Samtidig er utstyrsinvesteringer nødvendig for å få til et samarbeid med de beste internasjonale miljøene og inspirere gode studenter til å satse på en forskerkarriere.