Gå direkte til innhold

Fiskeriteknologi i Forskningsrådet

Forskningsrådets satsing på fiskeriteknologi er fordelt på flere programmer. Dette gir totalt sett en sterkere forskninginnsats direkte og indirekte, enn om forskningen skulle vært organisert i ett program. Relaterte problemstillinger blir lettere å håndtere.

Fiskeriteknologisk forskning omfatter de delene av verdikjeden i fiskeriene som berører miljøvennlig, energieffektiv, etisk forsvarlig og bærekraftig fangst samt håndtering av marint råstoff ombord for optimal ivaretakelse av kvalitet og totalutnyttelse av råstoffet.

Gjennom fiskeriteknologisk forskning ønsker Forskningsrådet å bidra til å videreutvikle en konkurransedyktig leverandørindustri, og til at de fiskeriteknologiske kompetansemiljøene kan ha et bredt kunnskapsgrunnlag på et høyt internasjonalt nivå.
Tokt ved Jan Mayen. Foto: Svein Helge Gjøsund Prosjektet Harvesting zooplankton by bubble flotation. Foto: Svein Helge Gjøsund       
Forskningsrådet har organisert nnsatsen innen flåteforskning til Maroff-programmet, for å kunne se fiskefartøyteknologi og annen skipsteknologi i en bredere sammenheng. Det pågår prosjekter som er gode eksempler på dette. Det er for eksempel innen energivennlig fremdriftsmaskineri og annet utstyr, sikkerhet, materialteknologi, fangstredskap, inkludert hydrodynamikk og kommunikasjonsteknologi.

Havet og kysten har ansvar for forskning relatert til ansvarlig fangst. Dette omfatter i hovedsak problemstillinger knyttet til miljøvennlig og bærekraftig fangst som ikke skader havbunnen, sorterer ut uønsket småfisk og hvor fisket skjer mest mulig energieffektivt. Problemstillinger innen atferdsbiologi, ressursbiologi, redskapsteknologi, og teknologier for fiskeleting og for bestandsestimering kan sees i sammenheng.

Matprogrammet og Natur og næring-programmet er fra 1. januar 2012 slått sammen til programmet BIONÆR.

BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon som fremmer Norge som et mer biobasert samfunn. Forskning relatert til marin sektor og fiskeriteknologi omfattes av programmet, som dekker sjømat og marin biomasse fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Høy kvalitet av råstoffet forutsetter skånsomme og effektive håndteringssystemer, prosessering og emballering i hele verdikjeden. Dette må skje på en bærekraftig, energieffektiv og etisk forsvarlig måte. Ny tematikk kan framfor alt knyttes til kretsløpstankegangen i bioøkonomien. 

Enkelte problemstillinger, for eksempel innenfor energiforbruk eller miljøindikatorer i et livsløpsperspektiv krever samfinansiering mellom de aktuelle programmene. Vi har erfaring med slike prosjekt også i samfinansiering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Innsatsen innenfor prosjekter til spesifikk fiskeriteknologisk forskning har de siste årene vært på over 20 millioner kroner årlig. I tillegg kommer prosjekter som er relevant for flere områder, for eksempel energivennlig drift av skip og fiskefartøy. Forskningsrådet bidrar totalt sett med et betydelig høyere beløp til fiskeriteknologisk forskning.

Oversikt over prosjekter innen Fiskeriteknologi kan fås ved å søke på Forskningsrådets nettsider, Prosjektarkiv og med søkeord fiskeriteknologi.

 

Publisert:
 27.01.2010
Sist oppdatert:
04.06.2012