- Havbruksnæringen er sammen med olje og gass eksempler på områder der Norge har realisert en betydelig verdiskaping basert på naturressurser og våre naturlige fortinn. Fellesnevneren er at vi har satset på å bygge dyp og bred kompetanse, sa Arvid Hallén i sitt åpningsforedrag.

- Forskning og utvikling er likevel ikke nok. Vi har lykkes fordi kystbefolkningen og næringen grep mulighetene, og fordi vi har fått til et samspill mellom forskning og næringsutvikling, med det offentige som sponsor, presiserte han.  

Forskningsrådet har satset på havbruksforskning gjennom flere påfølgende forskningsprorgammer. Konferansen Havbruk 2006 markerer avslutningen på programmet Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer som er gjennomført i perioden 2000 til 2005. Samtidig er det starskuddet for det nye store programmet Havbruk - En næring i vekst som har overtatt stafettpinnen fra 2006.

Arvid Hallén benyttet anledningen til å takke både det gamle og det nye programstyret for den innsatsen de gjør i arbeidet med å fordele forsknings-midler til prosjekter som kan bidra til å gi de resultatene og den kunnskapen næringen trenger for videre utvikling. Rekordoppslutning om konferansen med 390 påmeldte deltakere og flere som måtte avvises, lover også godt for videre forsknings-basert utvikling av næringen. 

Havbrukseventyret
- Havbruksnæringen er som et eventyr, sa statssekretær Vidar Ulriksen fra Fiskeri- og kystdepartementet som åpnet konferansen med å siterte sin minister som dessverre var forhindert fra å delta.

- I 2005 har vi opplevd ny eksportrekord for sjømat, og havbruk sto for nesten halvparten av verdien. Vi er en distriktsnæring som bidrar til sysselsetting langs kysten i tider da det er nedlegging av arbeidsplasser som er i fokus. Og fortsatt er det stort potensial for fremtidig vekst. Forventningene er store, og vi må fortsette satsingen, sa Ulriksen og pekte på områder der videre forskning vil være viktig for å møte de utfordringene som vil komme; som trygg mat, miljøutfordringer og grenseverdier, fersk-fiskmarkedet og nye fôrråvarer. (Bildet: Vidar Ulriksen sammen med Kathrine Angell-Hansen og Jartrud Steinsli fra FKD.)

- Havbruksnæringen er blitt en moden næring med lønnsomme bedrifter med bedre forutsetninger for å være drivende i kunnskapsutviklingen, sa Ulriksen. - Når Norge skal øke sin forskningsinnsats til tre prosent av BNP, er det en forutsetning at næringslivet må øke sin innsats, påpekte Ulriksen og understreket at det også gjelder havbruksnæringen. 

- I dag bidrar det offentlige med mer enn halvparten av finansieringen av FoU på laksefisk. Her må næringen ta et større ansvar, mens det offentlige først og fremst bør bidra til å bygge opp kunnskap på nye områder og om nye arter, sa Ulriksen og håpet på en tilsvarende samling om 10 år for å kunne fortelle de gode historiene om en satsing som lyktes.  

Næringens ansvar
- FoU vil fortsatt være et satsingsområde for et nytt enda større selskap, og forskningsinnsatsen vil drives fra Norge, sa direktør Cato Lyngøy i Pan Fish ASA i sitt foredrag om hvordan næringen utnytter forskningsresultatene. 

- Vi trenger nytenking og nye nettverk for å utvikle ny kunnskap, sa Lyngøy og ønsket tverrfaglige forskningsgrupper med leverandørene som viktige medspillere. Han stilte også krav til næringen selv:

- Vi må løse problemet med lakselus, også for ørret. Vi må redusere svinnet som nå er på 20 prosent, med alt for høy dødelighet fra utsett til innhøsting. Vi må ha null-toleranse for rømming, og vi må hindre smittespredning gjennom høyere krav til smolt og bedre smittehygiene ved slakting. 

For øvrig står næringen sterkt og fjellstøtt i en internasjonal bransje, ifølge Lyngøy, basert på samspill mellom store og små bedriftger, med forskning og med myndighetene. - Det er en vinneroppskrift! sa Cato Lyngøy.

Direktør Cato Lyngøy i Pan Fish ASA innledet på vegne av næringen. Foto: Skjalg Ekeland