Materialvalg i enkeltkomponenter om bord i brønnbåtene har stor betydning for avlusingseffekten. (Foto: Randi Nygaard Grøntvedt) Optimalisering og utvikling av nye behandlingsmetoder er sentralt i Forskningsrådets innsats mot lakselus. I 2010 startet det treårige forskningsprosjektet Topilouse for å optimalisere lusebehandlingen av laks i merd eller brønnbåt.

– Ved å optimalisere for behandlingen kan vi, med de samme midlene vi bruker i dag, bekjempe lakselusa mer effektivt, sier forsker Peter Andreas Heuch ved Veterinærinstituttet.

Lakselus var tema for en av fagsesjonene ved konferansen HAVBRUK 2012, og her ble det presentert tre faglige innlegg fra Topilouse-prosjektet.

Måleutstyret rigges opp i brønnbåten Steigen for å avsløre hvordan medikamenter sprer seg i vannstrømmen. (Foto: Veterinærinstituttet)

Viktig materialvalg

Brønnbåtflåten består av mange typer fartøyer med høyst ulik måte å skifte ut vannet i brønnene på. Det gjør det utfordrende å kontrollere mengden avlusingsmiddel fisken eksponeres for i brønnen. Feil materialvalg om bord kan i verst fall føre til at avlusingen resulterer i resistente lus. 

– Avlusingsmiddelet tilsettes via en blandingstank før det slippes ut i vannstrømmen eller direkte til brønnen. I blandingstanker av plast setter pyrethroidene – en av de mest brukte gruppene virkestoffer mot lakselus – seg fast på veggen i blandekaret, slik at konsentrasjonen av virkestoffet blir for lav til å gi tilfredsstillende og effektiv avlusing, sier Heuch. Dette kan ha bidratt til feilaktig mistanke om resistens hos lakselus.

– Samtidig vet vi at stadige behandlinger med for lave konsentrasjoner kan være med på å utvikle slik resistens, sier Heuch.

Pyrethroider fester seg dårligst til glass, men også stål er å foretrekke framfor plast i blandingstanker.

Riktig forbud mot «skjørt»

I januar 2011 ble det forbudt å benytte såkalte skjørt under avlusing i merd. Forskerne har analysert hvordan lusemidler sprer seg i laksemerdene, og kan dokumentere at forbudet er riktig.

– Ved bruk av skjørt får strømmen på undersiden av merden mulighet til å svinge opp i merden. Det fører til en fortynning av de tilsatte behandlingsmidlene, forklarer Heuch.

Med hjelp av «røyk» visualiserer forskerne hvordan vannstrømmen virker på oppdrettsmerden, og forårsaker deformasjoner på den nær gjennomsiktige avlusingspresenningen. Målet med modellforsøkene er å finne den optimale måten å avluse laksen på i merden. (Foto: Erik Høy/SINTEF Fiskeri og havbruk)

Dagens heldekkende presenning gjør det enklere å oppnå og holde nødvendig konsentrasjon av medikamenter i behandlingstiden. Forsøk i merder på 12 meter i diameter har gitt forskerne ny innsikt i fiskens betydning for innblanding av medikamenter innenfor avlusingsduken. På forhånd trodde forskerne at boblestrømmen fra oksygeneringsanlegget som brukes i lukket avlusing, ville være viktig for innblanding av virkestoffet. Forsøkene viser at dette ikke betyr så mye. Samtidig kan laksen selv sette i gang en kraftig strøm inne i presenningen og dermed opptre som hoveddriver for innblandingen.

Erik Høy fra SINTEF og Frode Oppedal fra Havforskningsinstituttet som deltar i prosjektet, forteller at forsøksmerdene har oppnådd god innblanding bare minutter etter at stoffet er tilsatt.

Fullskala

Sporstoffet DNAtracer tilsettes i en blandingstank av metall om bord i brønnbåten. (Foto: Veterinærinstituttet) Høsten 2012 gjennomføres lignende forsøk i fullskala merder med et spesialdesignet DNA-molekyl som markør. Når molekylet slippes ut i avlusingsmerden, vil forskerne få oversikt over i hvilke konsentrasjoner markøren opptrer ulike steder i merden.

Dataene vil bidra til å bekrefte om middelet sprer seg like symmetrisk under kommersielle forhold som i forsøksskala. Dette vil være nyttig for å utvikle et modellverktøy som kan benyttes i utvikling av nye doseringsmetoder og for å optimalisere avlusingsoperasjonen.

Sju tips til effektmåling

På bakgrunn av analyser av databaser med lusetellinger er det i Topiluse-prosjektet utarbeidet foreløpige tips for å vurdere effekt av badebehandling mot lakselus på det enkelte anlegg.

1. Tell lus på 25 fisk fra hver merd før og 25 fisk etter behandling.
2. Fang fisken på samme måte hver gang, bruk orkastnot eller storhov.
3. Velg fisk som er ganske jevne i størrelse. Det enkleste er å ta fisk av gjennomsnittsstørrelse (±25 %).
4. Notér fastsittende, preadulte og voksne lus for seg, og skottelus for seg.
5. Start behandling senest én uke etter telling, helst etter tre dager.
6. Telling etter behandling: når produsenten av legemidlet anbefaler, men helst etter 4-10 dager når temperaturen er over 10 °C. Når det er kaldere enn dette, bør tellingen gjentas etter tre uker.
7. Skriv ned data som er viktige for vurderingen av behandlingen: Lusemiddel, konsentrasjon av middel i vannet, volum behandlet, varighet av behandlingen (fra tilsetning av medisin til presenningen åpnes), vanntemperatur og saltholdighet, oksygenmålinger og evt. tilsetning, strømmålinger og eventuelle tekniske problemer.

For å nå akseptable resultater, må effekten ligge på over 80 prosent for alle merder.