– Integrert havbruk kan øke lønnsomhet og sysselsetting i norsk havbruksnæring, mener Frederic Hauge i Bellona. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen) Faglig sjef Frederic Hauge i Bellona er grunnleggende positiv til å bruke naturen for å produsere mat. På Forskningsrådets programkonferanse Havbruk 2012 i Stavanger nylig presenterte han seg selv som havbruksnæringens venn, og la fram sin såkalte Exit-strategi. Strategien skal bidra til å redusere de globale CO2-utslippene med 80 prosent. Det mener han havbruksnæringen kan hjelpe til med.

IMTA er løsningen

Løsningen Hauge skisserte fra talerstolen under Havbrukskonferansen, er vel kjent blant havbruksforskerne. Integrert havbruk (IMTA: Integrated Multi-Trophic Aquaculture) inngår i Havbruksprogrammets prioriterte tema Bærekraftig sjømatproduksjon, og Forskningrådet har to ganger utlyst midler til  dette. Resultarer fra herfra ble behørig presentert tidligere under konferansen.

IMTA utnytter avfall fra oppdrettsproduksjonen til å produsere organismer på ulike nivåer i næringskjeden. Næringsstoffer og organisk avfall fra lakseoppdrett gir næring til alger og skjell, som dermed vokser raskere i tilknytning til oppdrettsanlegg enn på steder uten denne ekstra næringstilgangen.

– Norge har gode betingelser for havbruk, og næringen har infrastruktur på plass for IMTA. En satsing på IMTA kan bidra både til å redusere arealkonfliktene havbruksnæringen opplever, binde store mengder CO2, redusere sykdomsproblemer og øke lønnsomhet og sysselsetting i norsk havbruksnæring, mente Hauge.

Gevinst for miljø og økonomi

Bellona-Hauge ønsker at næringen snarest tar i bruk integrert havbruk som produksjonsmetode. Ifølge hans egne tall kunne Norge produsert 1,9 millioner tonn makroalger (tang og tare) i dag, dersom alle oppdrettsanleggene praktiserte IMTA.

– Denne produksjonen har en teoretisk verdi på 4 milliarder kroner i året. Hadde vi produsert biodrivstoff av dette, ville det dekke 10 prosent av behovet i veisektoren. I tillegg til at tang og tare binder masse CO2 og omgjør dette til oksygen, ser jeg ikke bort fra at algeproduksjonen kan gi habitat til leppefisk og bidra til å redusere luseproblemene, sa Hauge, som også mener at IMTA-produksjon av blåskjell vil være lønnsomt.

– Lakseoppdretterne kunne i dag ha produsert 64.000 tonn blåskjell til en verdi av om lag 3,2 milliarder kroner, rundt anleggene sine. Samtidig er Ddet er allerede kjent at blåskjell kan redusere risikoen for virus- og bakterieangrep, noe laksenæringen kunne dratt nytte av, framhevet Hauge.

Ikke helt fornøyd

Fra talerstolen kritiserte klimaforkjemperen norske politikere for manglende handlekraft, og miljøbevegelsen for å være for opptatt av symboler. Heller ikke havbruksnæringen unnslapp miljøkritikken. Spesielt rettet han pekefingeren mot rømming og problemene med lakselus.

– Siden 70-tallet har oppdrettsnæringen forandret seg mye. Miljøstatusen er blitt mye bedre, og det er flott at 91 prosent av anleggene nå ligger i tilstandsklasse 1 og 2. Men det er fortsatt for mye rømming, og det bekymrer meg at antallet rømt oppdrettsfisk nå peker feil vei. Dessuten bør næringen være fri for kjemikalier i lakselusbekjempelsen innen to år, sa Hauge, som mener det fortsatt er betydelige kunnskapshull om økologiske konsekvenser av oppdrettsnæringen.

Globalt fokus

Frederic Hauge mener han så langt har fått større gjennomslagskraft for sin Exit-strategi i utlandet enn her hjemme. I 2007 ble han viseformann i EU-kommisjonens teknologiplattform for CO2-håndtering (ZEP). Siden har han tatt plass i styringskomiteen for EUs teknologiplattform for biobrensel (EBTB) og i en internasjonal arbeidsgruppe som ser på muligheter for karbonfangst og -lagring gjennom økt produksjon av biomasse.

På Havbrukskonferansen presenterte han flere prestisjeprosjekter i utlandet, blant annet Sahara Forest Project. Visjonen er å skape re-vegetasjon og grønne arbeidsplasser ved å produsere mat, vann, elektrisitet og biomasse i ørkenområder. Dette skal gjøres blant annet ved fordampning av sjøvann for å skape kjøling og destillert ferskvann.

– Dermed utnytter vi det vi har nok av, sjøvann og sol, til å produsere det vi trenger mer av, nemlig mat, vann og energi, forklarte en entusiastisk Hauge.

Frederic Hauge vil utnytte sjøvann og sol til å produsere mat, vann og energi i ørkenen. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)