Gå direkte til innhold

Havbruk 2006

Etappeveksling mellom gammelt og nytt program

- Det nye Havbruksprogrammet vil bidra til kunnskapskultur og innovasjon i havbruksnæringen gjennom et eget delprogram. Vi vil legge vekt på åpenhet og dialog, og vi vil styrke samspillet mellom forskning, næringsliv og forvaltning.

Dette var en av hovedmeldingene fra Liv Holmefjord, leder i "det nye" Havbruksprogrammet, ved avslutningen av Havbruk 2006 i Bergen 31. mars.   

- Det vil alltid være "for lite" penger til forskning. Derfor må vi tenke gjennom hva vil med det nye Havbruksprogrammet. Hvor bredt skal det være? Hvor spisst? Skal vi jobbe på kort eller på lang sikt? Det er nyttig å gjøre slike avveiinger og ta noen strategiske grep når vi nå innleder en ny programperiode, sa Liv Holmefjord da hun overtok stafettpinnen fra Magny Thomassen i det gamle programstyret.

Liv Holmefjord presenterte fokusområder i programmet og hvilke prioriteringskriterier som vil bli lagt til grunn for vurdering av søknader. Kvalitet, relevans og nytte er opplagte kriterier, og det vil også bli lagt vekt på samarbeid. - Men ikke samarbeid for enhver pris. Vi ønsker å stimulere til samarbeid mellom ulike miljøer der det har en merverdi for prosjektet, sa Liv Holmefjord og sendte ballen videre til forskerne. - Nå er det opp til dere å komme med de gode søknadene! Les utlysningstekst og handlingsplanen nøye, oppfordret Liv Holmefjord.

Resultatene kommer
Mange av prosjektene som ble støttet av det forrige programmet, ble presentert i muntlige innlegg eller postere i løpet av de tre konferansedagene. 

Ved alle parallellsesjonene ble det presentert resultater på løpende bånd. Entusiastiske forskere stilte opp fra klokka 8 om morgenen til sent på ettermiddagen og formidlet spennende funn fra sine prosjekter.
Det er stor bredde i havbruksforsk-ningen, og innleggene belyste temaer fra biologisk grunnforskning til teknologi og matkvalitet, utvikling av nye fôrmidler, sykdom og vaksiner, lakselusproblematikk og for tidlig kjønnsmodning hos torsk, til overlevelse av flatøsters og tørrfôr til kråkeboller.

Mat, lys og varme
Linda Anett Hansen fra Fiskeriforskning fortalte om hvordan størrelse påvirker adferd hos torsk. Hun viste blant annet større fisk er mer aggressiv enn mindre fisk, og at en liten, sulten torsk legger større vekt på risikoen og kostnadene ved å konkurrere med en større fisk, enn muligheten til å få mat.  

Frode Oppedal fra Havforsk-ningsinstituttet snakket om betydningen av temperatur og lys for laksen som oppholder seg i merd. Han viste at fisken fortekker lys og varme, og at varme er viktigere enn kunstig lys. Fisken unngår det kalde vannet selv om det er der det er lys, mens den trekker mot naturlig lys om dagen.
- Når en skal bruke lys for å styre utviklingen av fisken, er det viktig å plassere lyset der fisken er. Lyset må komme overfra, og det må flyttes gjennom sesongen slik at det følger det varmeste vannet, sa Oppedal.  

Les mer

Alt om konferansen

Se innleggene

Liv Holmefjord: Nytt stort Havbruksprogram (PDF-3 752.9 KB)  (pdf)

Geir Lasse Taranger: Lysstyring - kjønnsmodning, laks og torsk (PDF-1 631.2 KB)  (pdf)

Frode Oppedal: Temeratur- og lysregulerende atferd hos laks i merd (PDF-3 793.5 KB)  (pdf)

Kontakt

Prorgamstyreleder Liv Holmefjord

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
Publisert:
 05.04.2006
Sist oppdatert:
21.07.2006