Utviklingen av effektivt fôr har vært en forutsetning for suksessen innen oppdrett av laksefisk. Det er all grunn til å tro at det vil være det samme for oppdrett av torsk. Kunnskapsstatus tilsier at torskefôr må være proteinrikt. Proteinfôrmidlene er jevnt over dyre og en forventet knapphet på marine fôrråvarer fordrer kunnskapsheving om egnetheten til alternative fôrråvarer for bruk i torskefôr. Tradisjonelt har torskefôr bestått av marint råstoff, men varierende tilgang og pris fører til at fôret innblandes vegetabilske råvarer. Soya er den mest aktuelle fôrkilden i dag.

Hovedproblemstilligen i prosjektet var å fremskaffe kunnskap om alternative proteinråvarer og deres betydning for vekst, fôrutnyttelse, normal utvikling og ønsket produktkvalitet hos torsk i matfiskoppdrett.

Torsken fleksibel
Våre resultater viser at en del av fiskemelet i torskefôr kan erstattes med soyamel uten tap av tilvekst eller kvalitet. Likeledes er det oppnådd lovende resultater med soyaolje. Torsken er derved svært fleksibel i matveien fordi den har stor evne til å tilpasse seg fôr med høy innblanding av vegetabilske råvarer.

Torsk er fleksibel i matveien og kan tilpasse seg fôr med høy innblanding av vegetabilske råvarer (Havforskningsinstituttet) Torsk har i likhet med fisk som i vill tilstand spiser planter, lang mage- og tarmkanal. Dette kan være noe av grunnen til at torsk har god evne til å fordøye vegetarfôr. Torsk har også et gjæringskammer helt bakerst i tarmen. Dette området har spesielt høy mikrobiell aktivitet og bidrar til å øke utnyttelsen av fôret. Et annet overraskende funn var at torsketarmen kan endre størrelse. Dersom torsken får mye tungtfordøyelig grøntfôr, øker tarmoverflaten slik at opptaket av næringsstoffer øker og veksten opprettholdes.

Kvalitet på lever og filet
Oppdrettstorsk har mer enn dobbelt så stor lever som villtorsk. Det er viktig å øke kunnskapen om styring av kvaliteten på leveren og andre biprodukter slik at disse kan utnyttes bedre. Fôr innblandet soyamel gir god leverkvalitet. Fettsammensetningen endres når fôret tilsettes soyaolje. Det må beregnes relativt lang tid på å gjenopprette en marin fettsyreprofil i leveren etter fôring med soyaolje. Leverfargen syntes å bli bedre når fôret ble tilsatt forbindelsen taurin.

Vi fant like god kvalitet på torsk som fikk fôr innblandet soya som hos torsk fôret med tradisjonelt marint fôr (PhotoFish AS)

Kvaliteten på fersk oppdrettstorsk er jevnt over utmerket, også på torsk filetert umiddelbart etter slakting (pre-rigor). Negativ utvikling ved lagring kunne forsinkes ved å gi torsken et skreddersydd slaktefôr med innblanding av kvalitetsbevarende forbindelser. Tilsetning av helsemessig gunstige komponenter for torsken og mennesket ga også gode resultater. Komponentene lagres i fileten og torsken blir enda sunnere å spise. Det er viktig å tilpasse foredlingsmetoder, for eksempel salting, for oppdrettstorsk som har tykkere og fastere filet, mer protein og noe annerledes muskelstruktur enn villtorsk.

Gode utsikter
Resultatene fra prosjektet kan bidra til lønnsomhet i torskeoppdrett. De viser at vegetabilske fôrråvarer kan benyttes i torskefôr uten tap av tilvekst eller slaktekvalitet. Forskningen har dessuten bidratt til økt grunnleggende forståelse for fordøyelsen i torsketarmen. Slik kunnskap er vesentlig for å optimalisere fôrsammesetningen. Design av skreddersydd slaktefôr er et nytt tema med et stort potensiale i torskeoppdrett, både for å bevare god filetkvalitet og for å tilføre fisken komponenter som ytterligere fremmer helsen hos mennesket. Torskefilet med spesielt helsemessig gunstig sammensetning vil være attraktiv. Posisjonen i markedet kan styrkes.