Norsk og internasjonalt fiskeoppdrett har økt betraktelig i løpet av de seneste år, og optimistiske estimater anslår av vi bare i Norge kan passere 1 million tonn oppdrettsfisk i løpet av noen få tiår. Et økt oppdrettsvolum vil imidlertid også føre til et økt behov for protein og olje til fiskefôr. Tidigere har disse fôrkildene kommet fra fiskemel og fiskeolje, men mangel på slikt råstoff gjør at næringen fremover må benytte stadig mer ressurser fra andre kilder. Det gjøres nå en betydelig innsats i å utvikle vegetabilske fôrråstoffer. Disse er ikke naturlige for fisken, noe som kan skape problemer ved høy innblanding. Dessuten mangler de viktige marine fettsyrene EPA og DHA, som har vist seg å være gunstige for hjerte-karsystemet vårt. Disse fettsyrene finnes kun i store mengder i det marine miljø.

Store ubrukte ressurser
Det finnes imidlertid ennå store ressurser krill og plankton tilgjengelig i havene, spesielt i de lavere trofiske nivåer. I Antarktis har vi først og fremst Antarktisk krill, mens vi i Nord-Atlanteren har store mengder av både krill og andre planktontyper. I tillegg til at forekomsten er svært stor, forsvinner årlig store mengder av denne biomassen ved sedimentering uten at den spises av fisk eller pattedyr. En sentral målsetning for prosjektet har derfor vært å undersøke om marint plankton, og da særlig krill kan være velegnet som fiskefôr.

Erstatning som proteinkilde
Prosjektet har klart vist at mel fra Antarktisk krill (Euphausia superba), krill fra Norskehavet (Meganyctiphanes norvegica og Thysanoessa inermis) og amfipoder (Themisto libellula) kan erstatte fiskemel som proteinkilde til laks, torsk og kveite. Ved moderate tilsetninger på omkring 20-40% får man i enkelte tilfeller økt tilvekst på fisken. Dette er spesielt interessant for kveite, hvor lav tilvekst er et stort problem for lønnsomheten i oppdrett. Ved høyere innblandinger ser man normalt ikke noen vekstgevinst og veksten er om lag like god som med vanlig fiskemel.

Kvalitetsundersøkelser hvor det både er brukt kjemiske og sensoriske metoder viser klart at laks og torsk fôret med krillmel kommer like godt ut i tester som fisk fôret på fiskemel. Sensoriske tester er prøver med smakspanel.

Raudåte som fettkilde
Selv om krill også er en god kilde for marint fett, er det først og fremst raudåte (Calanus finmarchicus) man har konsentrert seg om som en mulig fremtidig fettkilde. Både på grunn av at den lagrer store mengder av fett, men også på grunn av de svært store mengdene av raudåte som finnes i havet utenfor kysten vår. Utfordringen har vært at raudåte lagrer fettet som voksestre og ikke som triglyserider som er den vanligste måten å lagre fett på, og at man har antatt at det gjør slikt fett lite tilgjengelig for fisk. Resultatene viser imidlertid klart at fett fra raudåte kan erstatte fiskeoljer som fettkilde til laks. Ingen negative konsekvenser ble observert verken når det gjelder vekst eller fôromsetning.

Noen utfordringer
I forsøk ble blant annet observert at de funksjonelle egenskapene til fôr endret seg når innholdet av krillmel var svært høyt. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt, men det kan bli påkrevd med mindre modifikasjoner av produksjonsprosessen. Videre ble det observert at laks fôret med opptil 100 % av proteinet som krillmel hadde tendenser til diaré. Dette kan skyldes det høye innholdet av kitin i disse diettene. Det ble også funnet at torskeyngel fôret med mye amfipodemel utviklet ryggradsdeformasjoner. Noe av forklaringen til dette kan ligge i den høye mengden kadmium som forekommer naturlig i disse organsimene.

Fett i tarmen
Man ser i noen tilfeller at fisken kan få problemer med å fordøye næringsstoffene. Eksempelvis er det observert opphopning av fett i tarmcellene når fisken har fått mye plantefett. Vi har i dag veldig liten kunnskap om hvordan fett omsettes i tarmen. En sekundær målsetning med prosjektet ble å karakterisere en del sentrale enzymer som omsetter fett i fiskens tarm.

Prosjektet har gjort en grunnforskningsrelatert tilnærming til fettomsetning i tarmen. God kunnskap på dette området er spesielt viktig nå som nye fettkilder blir introdusert i fiskefôr. Dette gjelder spesielt planteoljer, men i fremtiden også nye oljer som voks fra raudåte. Som et resultat av disse undersøkelser vet vi langt mer om hva som skjer med fettet i tarmen. Det er mange likheter med det vi kjenner til fra pattedyr, men også enkelte forskjeller som vil bli viktige å følge opp i fremtiden.

Råstoff fra krill og plankton
Generelt sett er det ikke noe i veien for å bruke råstoffer fra krill og plankton i produksjonen av fôr til oppdrettsfisk. I dag ligger begrensingene først og fremst på det å utvikle en lønnsom fangst og å løse en del utfordringer knyttet til det høye innholdet av fluor og andre "problemstoffer" som kan forekomme.  

Frosne råvarer
I dette prosjektet har vi kun benyttet frosne råvarer av optimal kvalitet i produksjonen av mel og olje. Fremtidig fangst vil måtte benytte ombordbehandling og produksjon som nødvendigvis vil endre produktenes egenskaper noe. Dette er målet for flere nye prosjekter.

Selv om målet for disse arbeidene er å undersøke fôregenskapene til organismer fra lavere trofiske nivåer, har Havforskningsinstituttet over flere år også arbeidet med undersøkelser av biomasse og rekruttering av disse i havet utenfor kysten. Målet vil alltid være å høste planktonressursene på en bærekraftig måte.