Prosjektet "Bakteriehemmende forbindelser fra marine alger. Utvikling av miljøvennlige strategier for å kontrollere virulens og begroing" ble gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk i perioden 2002 - 2004. Målet var å undersøke hvorvidt ulike algegrupper i Trondheimsfjorden innholder forbindelser med bakteriehemmende egenskaper.

Marine makroalger produserer en rekke antagonistiske forbindelser som kan ha et bredt spekter av effekter på bakteriene; fra en mer uspesifikk toksisk effekt som dreper eller hemmer bakterieveksten til en mer regulerende effekt av spesifikke karaktertrekk (quorum sensing inhibisjon).

Antibakteriell aktivitet og forbindelse
Antibakteriell aktivitet er påvist i alle tre hovedgrupper av makroalger; brun-, rød- og grønnalger. Tidsserier av pigment- fordeling, epifyttsammensetning og -mengde samt lyshøstingseffektivitet viser en meget dynamisk variasjon gjennom året. Enkelte makroalger som for eks- empel L. digitata har en svært bred- spektret aktivitet som hemmer veksten
av både Gram positive og Gram negative bakterier, inkludert human- og fiske- patogener. Aktiviteten er relativt stabilt til stede gjennom hele året. Aktive forbindelser i positive ekstrakter må isoleres og karakteriseres kjemisk før videre arbeid på potensielle anvendelser kan starte. Det aktive råekstraktet fra L. digitata er analysert med kjernemagnetisk resonans. Denne viste at ekstraktet besto av lipider. Det er med bakgrunn i dette etablert ett av flere kromatografiske trinn som vil kunne føre fram til en ren antibakteriell forbindelse.

Hemme bakerier?
Innledende studier indikerte at enkelte makroalger produserer forbindelser som inhiberer quorum sensing; celle-cellekommunikasjon, og dermed kan hemme uttrykk av spesielle egenskaper hos Gram negative bakterier som er knyttet opp mot virulens og dannelse av biofilm. Videre test av positive ekstrakter viste at noen alger også kan indusere quorum sensing hos bakterier. Hos høyerestående planter er en slik mekanisme vist å kunne være en strategi for å få aktivert plantens forsvarssystem før bakteriene når et potensielt kritisk nivå hvor de kan gjøre skade. Hvorvidt dette også er en mekanisme hos marine makroalger er ikke kjent.