Gå direkte til innhold

Sluttkonferanse for FUGE:

– FUGE har vært en trendsetter

Programmet FUGE er forbi. Nye BIOTEK2021 skal ta norske bioteknologimiljøer til nye høyder. Mer anvendelse av resultatene, tettere kommunikasjon med aktørene og mer vekt på samfunnsnytte, er oppskriften.

– FUGE var Forskningsrådets første Store program, og den største satsingen på bioteknologi noensinne i vårt land, sa Arvid Hallén i sin åpning av FUGEs sluttseminar i mars.

Han viste til den eksterne evalueringen som karakteriserer FUGE som en suksess. Nå tar Forskningsrådet med seg lærdommen fra FUGE inn i det nye tiårige programmet BIOTEK2021.
 

Viktige FUGE-folk (fv): Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, programkoordinator Monica Bergem, tidligere programkoordinatorer Steinar Bergseth og Thomas Slagsvold, programstyreleder Ole-Jan Iversen og divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik. Viktige FUGE-folk (fv): Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, programkoordinator Monica Bergem, tidligere programkoordinatorer Steinar Bergseth og Thomas Slagsvold, programstyreleder Ole-Jan Iversen og divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik. (Foto: Karin Totland)

Forskerinitiativ
Det var sentrale fagmiljøer sammen med Forskningsrådet som i sin tid utviklet initiativet som ble til det store programmet FUGE.

– FUGE er et eksempel på en programsatsing som ble drevet frem av et fagmiljø, ut fra et behov om å styrke fagområdet både strukturelt og faglig, understreket Hallén.

Programstyreleder for FUGE, Ole-Jan Iversen, påpekte at suksessen til programmet henger sammen med prosessen forut for satsingen.

– Forskerne var enige om noe, og alle som det angikk fikk et eierforhold til produktet, sa Iversen.

Nye arbeidsformer
Hallén sa at FUGE har vært en trendsetter når det gjelder utviklingen av nye arbeidsformer.

Et av programmenes kjennetegn er oppbyggingen av nasjonale teknologiplattformer.

– Teknologiplattformene var en nasjonal ansvarsfordeling, utdypet Iversen.

- De skulle bygge opp teknologi på høyt nivå som skulle være tilgjengelig for alle. Dette var en ny modell da vi satte i gang i 2002. I dag finnes det FUGE-teknologiplattformer på seks steder i Norge.

Professor Nils Christian Stenseth Professor Nils Christian Stenseth (Foto: Ståle Skogstad, UiO) Satte Norge på kartet
Professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo understreket verdien av FUGEs strategiske grep innenfor marin bioteknologi.

FUGE var med på å sikre sekvenseringsutstyr som ble gjort tilgjengelig for den marine plattformen GenoFisk, noe som var avgjørende for at det ble norske forskere som kartla torskens genom.

– Samspillet mellom strategiske grep i FUGE og fra GenoFisk sin side førte til at vi klarte å sette Norge på kartet innenfor sekvensering av fisk, konkluderte Stenseth.

Nasjonalt samarbeid
Også suksessen til den norske biobankene har mye å takke FUGE for, ifølge Camilla Stoltenberg, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.

– Det viktigste strategiske grepet var kravet om nasjonalt samarbeid, og kravet om at alle skulle yte tjenester for alle. Nå er vi i gang med forskning og innovasjon i verdensklasse, og FUGE har hjulpet oss godt i gang, sa Stoltenberg,

Professor Atle Bones ved NTNU bekreftet at FUGE bidro til å samle folk med ganske ulike ståsteder innenfor hans område, som er plantebioteknologi.

– Jeg håper at dette vil fortsette under det nye programmet. Plantebioteknologi trenger de samme verktøyene som medisinsk bioteknologi, og det pågår store samarbeid også her, for eksempel for å sekvensere maisgenomet. Fagområdet er viktig for utfordringer innenfor mat, helse, livskvalitet, industri og energi, sa Bones.

Ny styreleder Jostein Dalland (tv) og programkoordinator for BIOTEK2021 Øystein Rønning. Ny styreleder Jostein Dalland (tv) og programkoordinator for BIOTEK2021 Øystein Rønning. (Foto: Karin Totland) Stafettpinnen går videre
På konferansen ble FUGEs arvtaker, BIOTEK2021, lansert for de inviterte deltakerne, som kom fra forskningsmiljøer, næringsliv, departementer og virkemiddelapparat.

– Bakgrunn for programmet er kunnskapsgrunnlaget BIOTEK2012 og Regjeringens nasjonale strategi, som ble lagt frem i desember 2011. Programmet blir sentralt i operasjonalisering av den nasjonale strategien. Hovedvekten vil bli lagt på de fire tematiske områdene helse, landbruk, havbruk og industriell bioteknolgi, sa programmets styreleder Jostein Dalland.

Han la til at de fire områdene har kommet ulikt langt og har ulike utfordringer. Blant annet er det et mål å gjøre helseforskningen mer næringsrelevant.

Skal anvende kunnskapen
Direktør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik refererte til den eksterne evalueringen av programmet som anbefaler mer samarbeid med næringslivet.

– I FUGE var målet å bruke 10 prosent av midlene mot næringslivet, og det er oppnådd. Det nye programmet skal imidlertid legge ytterligere vekt på samarbeid og kommunikasjon med næringslivet, sa Fahlvik.

BIOTEK2021 legger stor vekt på samarbeid med næringslivet. BIOTEK2021 legger stor vekt på samarbeid med næringslivet. (Illustrasjon: Shutterstock) Ole Peter Nordby fra Sigmafondene presenterte trender i bioteknæringen. Ett av hans budskap var at ting tar tid – samtidig som at utviklingen går rasende fort.

– Teknologi som ble utviklet på 1980-tallet, førte til inntjening tiår senere, sa Nordby.

Han minnet også om at det er viktig å ha tenkt gjennom hva ny kunnskap skal brukes til, og å ha en forretningsmodell for den nye kunnskapen.

Som eksempler på anvendelser som kan bli økonomisk interessante, nevnte Nordby personalisert medisin og behandlingsformer som gir besparelser i helsevesenet.

Balanse er viktig
Det nye programmet skal både gi rom for mer næringsutvikling og bruke betydelige ressurser på å utvide eksisterende kunnskapsbase.

For å håndtere dette spennet, vil BIOTEK2021 ha økt samspill med andre virkemidler; de åpne arenaene Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Fri prosjektstøtte (FRIPRO), samt de tematiske programmene BIONÆR, Biobank, HAVBRUK, RENERGI, blant andre.

– Det er en utfordring å balansere de ulike målsettingene. Det blir viktig hele tiden å ha et godt samspill med de fremste på fagsiden, på nærings- og kapitalsiden og i politiske miljøer, sa Arvid Hallén.

Skrevet av:
Karin Totland Spesialrådgiver 22 03 75 01 kt@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 16.03.2012
Sist oppdatert:
20.03.2012