Gå direkte til innhold

Tar FUGE steget videre

- FUGE var godt tenkt, ble godt gjennomført og er også positivt evaluert. Vær fornøyd med det som er levert, dere har muliggjort at stafettpinnen har gått videre.

Næringsutvikling blir sentralt i nytt bioteknologiprogram. (Foto: Shutterstock) Næringsutvikling blir sentralt i nytt bioteknologiprogram.

Slik oppsummerte innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik ti år med FUGE på programmets siste styremøte i desember. Fra nyttår videreføres Forskningsrådets satsing på bioteknologi i det nye programmet BIOTEK2021.

- FUGE var innovativt, tenkte samarbeid og infrastruktur lenge før det kom på agendaen.

Mye av det vi satser sterkt på nå er arven etter FUGE, påpekte Fahlvik.

Et viktig bakteppe for opprettelsen av FUGE-programmet i 2001 var evalueringen av biofagene i 1999 som viste at Norge var i ”skyggenes dal” med små og spredte miljøer på området. FUGEs strategiske grep med å bygge opp tilgjengelig utstyr og felles infrastruktur i samhandling med miljøene, er i dag løftet opp på den nasjonale fellesarena.

Sterke miljøer

På FUGE-styrets siste samling kunne programkoordinator Monica Bergem presentere en ny evaluering av forskningsmiljøene innen biologi, medisin og helsefag.

- Over 60 internasjonale fagekspertene har i løpet av 2011 evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i det som har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets regi noensinne. Nærmere 400 forskningsgrupper er gått etter i sømmene, kunne Bergem fortelle.

Flere forskergrupper og miljøer innen blant annet molekylærbiologi, epidemiologisk forskning og nevrovitenskap holder høy internasjonal standard, i følge fagekspertene. Samtidig peker de på en rekke utfordringer og svakheter slik som manglende internasjonal orientering av norsk forskning, få karriereveier for yngre forskere og for lite frie midler.

Bergem påpekte at anbefalingene fra evalueringen blir viktige i strategiarbeidet til Forskningsrådet og for det nyutnevnte styret for BIOTEK2021 som også deltok på møtet.

Mer verdiskaping

Et annet sentralt utgangspunkt for den videre bioteknologisatsingen er Norges nye strategi for bioteknologi som ble annonsert i Forskningsmeldingen i 2009 og lansert av Regjeringen i desember. Et hovedfokus er mer innovasjon og næringsutvikling enn tidligere, særlig på områder hvor vi har nasjonale fortrinn.

Helse, hav, landbruk og miljø er satsingsområder i ny biotestrategi. Helse, hav, landbruk og miljø er satsingsområder i ny biotestrategi. - Det er en klar dreining mot samfunnsutfordringer, sa spesialrådgiver Steinar Bergseth som ga en smakebit på hovedpoengene i strategien.

Han har deltatt i arbeidsgruppen som har bestått av seks departement, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Bergseth ledet også prosessen som startet for noen år siden med å innhente kunnskaps-grunnlaget for en videre bioteknologisatsing.

- Da vi spurte miljøene hvilke områder de kan bidra på, viste det seg at vi har miljøer som kan bidra inn på alle de store samfunnsutfordringene fra mat til energi, helse eller verdiskaping.

Helse, hav, landbruk og miljø er satsingsområder i den nasjonale strategien.

– På alle disse områdene er målet å bygge kompetanse og infrastruktur, styrke næringsutviklingen, sikre internasjonalt samarbeid og tydeliggjøre dialogen mellom bioteknologi og samfunn, sa Bergseth.

Må spille sammen

Spesialrådgiver Øistein Rønning blir programkoordinator for det nye BIOTEK2021-programmet.

- BIOTEK2021 blir ikke FUGE 3, men innebærer en ny satsing som også legger større vekt på fri grunnforskning, sa Rønning. Han understreket at den bioteknologiske grunnforskningen som tidligere falt under FUGE har fått et løft i økt finansiering av bioteknologi i ordningen Fri prosjektstøtte.

Det nye BIOTEK2021-programmet skal fordele rundt 120 millioner i året og første utlysning er planlagt i løpet av våren.

- Faglige prioriteringer vil speile målene i den nye bioteknologistrategien, samtidig som ulike felt har ulik grad av næringsutvikling. Mens vi kan vi begynne å høste innen medisin, er for eksempel landbruk mindre modent for dette, sa Rønning.

Han åpner også for fellesutlysninger med andre programmer.

- Bioteknologi er en verktøykasse som brukes innen mange andre tematiske programmer som for eksempel havbruk eller energi. Store fellesprosjekter hvor BIOTEK2021 finansierer den spesifikke bioteknologikomponenten kan være naturlig fremover.

En spennende reise

Påtroppende styreleder i BIOTEK2021 Jostein Dalland og avtroppende FUGE-styreleder Ole Jan Iversen (Foto: Nora Clausen) Påtroppende styreleder i BIOTEK2021 Jostein Dalland og avtroppende FUGE-styreleder Ole Jan Iversen (Foto: Nora Clausen) En spennende reise, kjempedugnad og stolt av FUGE-ånden, var viktige stikkord i appeller fra de avtroppende FUGE-styremedlemmene.

Styreleder Ole Jan Iversen understreket betydningen av delt eierskap for å lykkes med en ny satsing på bioteknologi. Han var med i arbeidsgruppen som designet FUGE-programmet og har siden vært i styret.

- Hvis FUGE ble en suksess slik evalueringen konkluderer, hva var viktig? En grunnforutsetning i utformingen av planen for programmet var at alle aktørene ble involvert. For å lykkes er det avgjørende at alle involverte føler eierskap og kjenner seg igjen i produktet, både forskere, politikere og næringsliv, sa Iversen.

En «survivor» videre

Profilen til det nye BIOTEK2021-styret speiler utviklingen i løpet av FUGE-perioden mot mer anvendelse av bioteknologien. Fem styremedlemmer har bakgrunn fra næringsrelevant innovasjon og verdiskaping, tre kommer fra grunnforskning, mens en har etikkbakgrunn.

Professor Rein Aasland er eneste styremedlem i FUGE som tar steget videre inn i BIOTEK2021-styret.

Dette er programstyret for Biotek2021:
  • Markedsdirektør Jostein Dalland, Storebrand ASA (styreleder)
  • Senior director Sigrid Fossheim, Clavis pharma ASA
  • Adm. dir. Jan Buch Andersen, ArcticZymes AS
  • Direktør Camilla Røsjø, Nofima Mat AS
  • Gruppeleder Martin Lersch, Borregaard
  • Professor Stig W. Omholt, Universitetet for miljø og biovitenskap
  • Professor Rein Aasland, Universitetet i Bergen
  • Assisterende senterleder Hilde Nilsen, Universitetet i Oslo
  • Forsker Fern Wickson, Genøk

 

Skrevet av:
Nora Clausen
Publisert:
 22.12.2011
Sist oppdatert:
03.01.2012