Oddrun Samdal fortalte at Folkehelseprogrammet vil stimulere til mer intervensjonsforskning. (Foto: Elin Fugelsnes) – God intervensjonsforskning er et spesifikt mål i Folkehelseprogrammet. Hittil har vi fått inn færre gode søknader med intervensjonsforskning enn vi ønsker. Derfor har vi sett et behov for å stimulere til denne typen forskning, sa Oddrun Samdal da hun innledet et seminar om temaet i regi av programmet på Gardermoen 6. november.

Samdal er programstyreleder i Folkehelse-programmet. Som et tiltak for å øke interessen rundt denne typen forskning vil inntil 50 prosent av midlene i programmets neste utlysning, med søknadsfrist 13. februar, reserveres til intervensjonsprosjekter. Både implementering og effekt av intervensjonsstudier er aktuelle tema.

Viktig for å evaluere tiltak

Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, understreket at myndighetene også har behov for slik forskning.

– Intervensjonsforskning er ekstremt viktig for helsemyndighetene. Slike studier gjør at vi kan være kunnskapsbaserte i våre tiltak, får evaluert tiltak vi har satt i gang, og ser hva som virker og hvorfor, sa Hafstad.

– I tillegg ønsker vi å finne ut i hvor stor grad vi oppnår målet med tiltaket og til hvilke kostnader. Men slike beregninger er kompliserte på folkehelsefeltet, la hun til.

Diskusjon danket ut foredrag

Leif Edvard Aarø ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen trakk fram en studie fra USA under 2. verdenskrig som et prakteksempel på hvordan man kan påvirke atferd.

Gruppediskusjoner kan være en effektiv påvirkningsmåte, ifølge Leif Edvard Aarø. (Foto: Elin Fugelsnes) Målet med studien var blant annet å få kvinnene til å bruke mer frukt samt innmat fra storfe når de skulle tilberede mat i familien. Én gruppe kvinner fikk forelesninger om fortreffeligheten til denne typen mat. Den andre gruppen kvinner dannet en såkalt konsensus-gruppe hvor tanken var at de gjennom diskusjon skulle bli påvirket til å endre kostholdet i sin egen husholdning.

– Tre prosent av kvinnene i den første gruppa, gjorde som de ble anbefalt i foredragene. I gruppen som selv skulle diskutere, endret 32 prosent av kvinnene kostholdet i riktig retning. Slike effekter ser vi sjelden i folkehelsearbeidet, påpekte Aarø.

– Dette viser at atferd stort sett blir til gjennom gruppeprosesser og ikke kognitive, individuelle grep. Jeg skulle ønske denne studien var noe alle var bevisst på. Da kunne kanskje mange feilgrep vært unngått, sa han.

Universelle eller selektive tiltak?

Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU, påpekte at det er utfordrende å utforme gode intervensjoner. For eksempel må tiltakene virke over tid og i daglig praksis, de skal nå dem som trenger det mest og de må kunne settes i gang i stor skala. 

Lars Wichstrøm påpekte at det er utfordrende å utforme gode intervensjoner. (Foto: Elin Fugelsnes) Han trakk også fram at intervensjonsstudier har en ekstra dimensjon i psykisk helsefeltet.

– Til forskjell fra for eksempel lungekreft, hvor behandling ikke er så aktuelt, står vi ofte i skjæringspunktet mellom forebygging og behandling. Skal vi behandle eller forebygge?

I forebyggende arbeid, er det viktig å ta utgangspunkt i målet når man skal utforme tiltak, understreket Wichstrøm. Spennet er stort, fra å endre forbrukeratferd, som å få folk til å slutte å røyke til det å påvirke følelser, som depresjon og spiseforstyrrelser.

– Når det gjelder forbrukeratferd, er tiltakene ofte universelle. På enkel atferd, som bilbeltebruk, er det større innslag av selektive tiltak, altså som retter seg mot dem man tror dette er et problem for. For å påvirke følelser, settes det sjelden i verk universelle kampanjer – her er det nesten bare selektive og indikerte tiltak som gjelder, sa han.

– Vær tilgjengelig

I intervensjonsstudien Fit for fødsel som er rettet mot gravide, skal forskerne blant annet se om kostholdsinformasjon og deltakelse i treningsgrupper vil kunne påvirke barnets fødselsvekt. Kvinnene i testgruppen sammenlignes med gravide som får vanlig svangerskapsomsorg.

Linda Sagedal forsker på gravides kost- og aktivtetsvaner. (Foto: Elin Fugelsnes) Forskerne er positivt overrasket over hvor interessert kvinnene er i å delta, og hvor mange som følger opp også etter at de har født. Medvirkning fra de ansatte ved helsestasjonen har sannsynligvis spilt en viktig rolle, tror Linda Sagedal ved Kvinneklinikken ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

– Når de ansatte ble inkludert, følte de eierskap til studien og spredte et godt rykte, fortalte Sagedal.

Hun understreket betydningen av å ta godt vare på samarbeidspartnere i slike studier.

– Vi må gi grundig informasjon om prosjektet, som hvorfor og hvordan vi gjennomfører det, og vi må alltid være tilgjengelige til å svare på spørsmål. I tillegg er det viktig å lytte til gode ideer, understreket Sagedal.