Gå direkte til innhold

15 år med vinterskole i e-vitenskap

Morgendagens problemer innen e-vitenskap krever forståelse av det siste innen matematiske metoder og datamaskin-arkitektur. Slikt glir lettere inn sammen med litt skisport.

En av vinterskolens deltagere på vei rundt Havsdalshovda på Geilo under en av formiddagspausene. (Foto: Christoph Moder)  En av vinterskolens deltagere på vei rundt Havsdalshovda på Geilo under en av formiddagspausene. (Foto: Christoph Moder)
I januar hvert år arrangeres eVITA-vinterskolen på Geilo. I januar møtes rundt 60 studenter på høyere grad for 15. gang, for en uke med forelesninger, nettverksbygging, god mat og ski. Temaene for vinterskolene er moderne metoder i skjæringspunktet mellom informatikk og matematikk.

Statistikk og genetikk

Stadig sterkere og mer avanserte datamaskiner kan tygge på økende mengder data og gjøre mer krevende utregninger - noe man benytter seg av på mange ulike fagfelt.

Tonje Gulbrandsen Lien tar en doktorgrad i statistikk ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), og var en av deltagerne på den forrige vinterskolen.

Tonje Gulbrandsen Lien er stipendiat ved Matematisk institutt ved UiO. (Foto: Geir Holm/UiO) Tonje Gulbrandsen Lien er stipendiat ved Matematisk institutt ved UiO. (Foto: Geir Holm/UiO) – Jeg ser på biostatistikk og har et datasett med genene til 150 kvinner med livmorhalskreft. Jeg undersøker hvilke av 20 000 gener som er av eller på. Så prøver jeg å bruke statistikk for å se sammenhengen mellom hvilke gener som er aktive, og hvem som har fått raskt tilbakefall, forklarer Gulbrandsen Lien.

Dette krever spesielle metoder fordi det er snakk om så mange gener og få kvinner. Det gir nemlig veldig mange ukjente faktorer.

– Egentlig er det et uløselig problem siden vi ikke har nok informasjon, men det er mulig å bruke spesielle metoder hvor vi for eksempel antar at de fleste gener ikke har noe å si, forklarer doktorgradsstudenten.

Det blir et slags filter, eller lasso på fagspråket. Det er denne metoden hun fordyper seg i.

– Dette kom noen av foredragsholderne innom på årets vinterskole om Big Data, sier Gulbrandsen Lien. Hun fikk også høre om flere andre metoder mens hun var der, og satte pris på muligheten til å løfte blikket.

– Hjelper veldig

– Jeg tror det er viktig når man holder på med noe så snevert som å ta en doktorgrad. Hverdagen kan også være tung og ensom, og vinterskolen har også fokus på det sosiale. Det hjelper veldig å ha arenaer hvor man kan møtes både faglig og sosialt, sier hun, og legger til at hun i sommer skal leie ut et rom til en polsk doktorgradsstudent som hun møtte på vinterskolen.

Knut-Andreas Lie er sjefsforsker ved SINTEF og grunnlegger av vinterskolen. (Foto: Privat) Knut-Andreas Lie er sjefsforsker ved SINTEF og grunnlegger av vinterskolen. (Foto: Privat) Knut-Andreas Lie er sjefsforsker ved SINTEFs avdeling for anvendt matematikk, og grunnlegger av vinterskolen, som har blitt gjennomført på Dr. Holms Hotell siden starten.

Han forteller at det var behovet for flere kurs i moderne beregningsmetoder som startet det hele, den gangen han var post doc ved Institutt for informatikk ved UiO.
– Det var ikke veldig mange slike kurs på de norske universitetene, sier han.

– I tillegg så vi at norske stipendiater og yngre forskere kunne ha god nytte av å bygge ut nettverket sitt mer, og bli kjent med flere mennesker på samme eller tilstøtende fagområder, forklarer Lie.

Behovet for denne typen kurs finnes fremdeles, uten at Lie mener det reflekterer en mangel ved utdanningsinstitusjonene. – Jeg har full forståelse for hvorfor man driver som man driver, sier han.

Mange universitetskurs går med mer eller mindre samme pensum i flere år. Selv om undervisningen er forskningsbasert, tar det tid før nye og moderne ideer kommer inn. Derfor er det behov for å ha ekstra kurs og forelesninger som tar opp ting som er i tiden, mener sjefsforskeren.

– Kanskje er det ikke grunnlag for å kurse folk i ferske metoder på enkelte institusjoner, men det kan være nasjonalt grunnlag for å gi kurs om fokuserte tema. Det blir et godt supplement til kursene som går fast på universitetene, sier Lie.

God kombinasjon

Han tror nøkkelen til vinterskolens suksess ligger i nettopp dette, kombinert med muligheten til å komme seg ut og stå eller gå på ski, være sosial og bygge nettverk. Dette var en kombinasjon som også falt i smak hos Gulbrandsen Lien.

Kaffe og småmat serveres i en pause i Gullvågsalen. (Foto: Christoph Moder) Kaffe og småmat serveres i en pause i Gullvågsalen. (Foto: Christoph Moder)
– Det var seks timer foredrag daglig, med en lang pause midt på dagen da vi kunne gå på ski, og ganske avslappa stemning med sterkt fokus på det sosiale, sier hun.

Tanken er at sosialiseringen skal lønne seg seinere. – Jeg tror det er mye lettere å innlede samarbeid med folk man har møtt. Det gjør det lettere å plukke opp telefonen eller sende en e-post. Etter at de har møtt hverandre her, vil de også kjenne hverandre igjen når de møtes på konferanse, sier Lie.

André R. Brodtkorb er forsker ved SINTEF ICT på fagfeltet anvendt matematikk. Han deltok på vinterskolen første gang i 2006, da han selv var masterstudent. Etter det har han vært med på de fleste vinterskolene, også som foreleser, inntil han gradvis tok over som arrangør.

André R. Brodtkorb er forsker ved SINTEF og arrangør av vinterskolen. (Foto: André R. Brodtkorb) André R. Brodtkorb er forsker ved SINTEF og arrangør av vinterskolen. (Foto: André R. Brodtkorb) Han forteller at den vitenskapelige komiteen som bestemmer programmet for vinterskolen, legger vekt på at foreleserne er dyktige og anerkjente, men også at de kan ta del i den sosiale nettverksbyggingen.

– Vi vil ikke at de bare skal komme og forelese og så dra igjen, sier han. Muligheten til å slå av en prat med dem fremheves også av Guldbransen Lien som en positiv side ved vinterskolen.

Deltagere fra utlandet finner også veien til Geilo i januar - gjerne sendt ut av forelesere som har snakket på vinterskolen tidligere år. Mange av deltagerne er nye fra år til år, men det finnes også noen gjengangere. Hvem som helst kan delta, og annonseringen skjer via e-postlister og kontakter innad i miljøet.

Aktuelle tema

Flere år har det vært tematisk fulltreff, med tanke på at e-vitenskap er et felt som fornyer seg raskt. For eksempel ble parallellisering (også kalt cluster computing eller parallel computing) tatt opp allerede som første tema i 2001. Den gangen var dette noe nytt, og forelesningene var i forskningsfronten. I dag er disse metodene helt standard.

– I 2008 kom vinterskolen tilbake til parallellisering, og da handlet det om flerkjerneparallellisering og grafikkortparallellisering, som var nytt på det tidspunktet. Nå har også dette etablert seg som ganske standard, forteller grunnlegger Lie.

Ifølge arrangør Brodtkorb er alle de 14 foregående temaene for vinterskolen knyttet til hvordan man skal løse morgendagens problemer med morgendagens matematikk og morgendagens datamaskin-arkitekturer.

– Enten jobber vi med å løse et problem raskere eller mer nøyaktig, eller vi ser på problemer vi ikke har klart å løse enda, sier han.

Et eksempel kan være arbeidet med å finne nye matematiske formuleringer tilpasset nye datamaskinarkitekturer for å levere bedre værmeldinger, eller lage klimamodeller. – Et annet eksempel kan være fluiddynamikk - som hvordan luften oppfører seg rundt en flyvinge, forteller Brodtkorb.

Tonje Gulbrandsen Lien forklarer andre deltagere på vinterskolen om sitt eget arbeid under postersesjonen. (Foto: André R. Brodtkorb) Tonje Gulbrandsen Lien forklarer andre deltagere på vinterskolen om sitt eget arbeid under postersesjonen. (Foto: André R. Brodtkorb)

På årets vinterskole var det også en postersesjon, der deltagerne kunne presentere sin egen forskning over et glass vin og noen kanapeer. – Det var populært, sier Brodtkorb. Gulbrandsen Lien forteller at hun fikk mye ut av dette.

– De som ville kunne ta med seg en plakat om det de holder på med. Jeg hadde med. Alle gikk rundt, også foredragsholderne, og jeg fikk flere spørsmål som jeg har sett på etterpå, sier hun.
 

Fakta om eVITA

Forskningsrådets program for eVitenskap – eVITA - handler om å utvikle nye arbeidsformer og forskningsmetoder basert på elektronisk infrastruktur for å håndtere store mengder digitale data. eVITA støtter forskning på beregnings- og dataintensive vitenskapelige og industrielle utfordringer.

Fakta om Vinterskole-prosjektet
Navn: eVITA Winter School
Prosjektperiode: 2011-2015 (finansiering i tidligere prosjekter siden 2001)
Ansvarlig institusjon: SINTEF
Prosjektleder: André R. Brodtkorb

Finansiering: 1,5 millioner kroner fra eVITA-programmet i Forskningsrådet

 

Skrevet av:
Kristin S. Grønli
Publisert:
23.06.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016